En verden av passord.

Det er nesten til å bli gæærn av. Passord skal man ha over alt. Samme hvor man skal bevege seg i dataverden. Enten det er for å komme seg inn på sin egen pc, eller til sine egne kontoer et eller annet sted. Det være seg i jobbsammenheng eller andre plasser. Så, derfor har jeg ikke vært her på lenge. Elendige maskineriet har ikke villet godta passordet mitt. Før nå plutselig. Nå var det helt ut av det blå ok. Så da så.
Nå er det gått fem uker siden jeg skadet foten min. Det er nesten deprimerende, den er ikke blitt veldig mye bedre. Og, ikke mye trøst å få på sykehuset heller. I verste fall kunne det gå et år før den ble helt bra igjen. Hurra.

Simen

Her er Simen. To år kanskje. Og veldig glad i sitron.

Det er utrolig hvor fort årene har gått. Simen drikker ikke sitron av sitronflasken lenger.

Og denne uken flyttet Christian hjemmefra. Han vil ha svarte gardiner sier han. Han er mann og skal ha en svart leilighet. Så i går kjøpte  jeg en svart juleduk til ham.

Neste år flytter kanskje også Simen hjemmefra. Da blir det bare meg og Henning igjen her hjemme. Det blir rart tror jeg. Selv om jobben min har vært å støtte barna slik at de blir i stand til å flytte hjemmefra, hadde jeg ikke sett for meg at årene skulle gå så fort.

Søndag 8.november 2009

Denne uken har jeg ikke fått gjort veldig mye. Har jobbet med veiledning av min student, og det har jeg brukt mye tid på. Videre har jeg brukt mye tid på å sove, noe som ikke er likt meg, men jeg har sovet dårlig om nettene da skinnen jeg har på beinet gnager på foten min og gjør vondt. Det går greit på dagtid, jeg har vent meg til at den er der, men om nettene er det verre. Den kommer borti alt mulig, madrassen, dynen, Roger, og jeg gleder meg til jeg en dag kan ta den av. Nå har jeg ruslet rundt på krykker i 2,5 uke. Har en og en halv uke igjen før jeg skal på røntgen. Jeg gruer meg, og er redd bruddet ikke gror som det skal og at jeg må gå med skinnen i mange måneder til. Pessimistisk. Ja.
Neste uke har jeg ingen møter jeg må gå på. Jeg er pr definisjon sykemeldt, og det tilsier vel at jeg egentlig ikke skal jobbe. Så kanskje jeg skal la være denne uken her.
I dag har jeg funnet frem tegne og malesaker. Holder på med et lite maleri...men blir ikke fornøyd. Jeg maler nok over det igjen, slik jeg har gjort flere ganger før. Kanskje stiller jeg for store krav til meg selv. Kanskje finner jeg ikke den indre inspirasjonen jeg trenger. Føler jeg trenger. Bildet jeg har inni meg stemmer ikke overens med det jeg får ned på lerretet. Håper jeg får tid til å leke litt med maling og pensel denne uken. At jeg klarer å la rot være rot. og bare koser meg. Jeg bør jo fortsatt ikke gå på høyrefoten. Allikevel husarbeidet må på noe vis gjøres, og snart er det jul også. Jeg har begynt å jobbe med julegaver. Det er artig. Men det er mange jeg ønsker å gi en gave, og tiden går fort.

Bestefar i Borgen.

Bestefar i Borgen, han var noe helt for seg selv. Og historiene om ham er mange. Han var født i Møllerstua, mora hans het Ovedie, og faren het Knut. Han hadde mange søsken. Uten at jeg husker hva de het nå, men det skal jeg få med senere. Dette er et innlegg som kommer til å ta tid, og bli langt, for å fortelle om Bestefar i Borgen, det er ikke snargjort.
Han var født i 1893 om jeg ikke husker helt feil. I allefall var han yngre enn min mormor som var født i 1891. Mormor het Tora Mathilde Tevik, og hun og bestefar bygde hus på Solhaugen før mor mi vart født og bodde der. Tante Bjørg, tante Oddrun og onkel Kåre var fødd i Møllarstua. Der vaks bestefar opp, og der budde han også etter at han gifta seg med mormor. Tante Bjørg var eldst, så kom tante Oddrun, dernest onkel Kåre, han var født i 1923 og skal etter sigende ha vært den første som ble døpt i den nye kirka på Aure. Gammelkirka brann opp etter et lynnedslag i 1923. Så kom mor, født på Lykkeloftet på Solhaugen i 1924. Deretter tante Tordis, og så til slutt Onkel Einar. 6 søsken til sammen. Næraste naboene var Guri og Jon Tevik, med barna Einar og Karin. Einar gifta seg med ei som hette Anna og busette seg på Øyer ved Lillehammer. Einar døydde ung og Anna vart enke. Karin gifta seg med Konrad Lillehagen og fikk barna Gunn Lisbeth og Jon Kristian. Jon var broren til mormor, og slik onkel til min mor. Jon var krigseiler og den største helten noensinne i min mors verden. Den andre naboen var besta i Bukta... hun hette for Beret og var min mormors mor. Sammen med besta bodde Ola og Magnhild som da var min mors onkel og tante. Dei hadde ei datter. Borghild. Ola og Magnhild døydde tidlig og da var det bare Borghild og Beret igjen nede i Bukta. Borghild gifta seg seinar med Olav Skiphamn og fekk barna Inger Mette og Odd Jostein.
Men tilbake til Solhaugen. Mor vart som sagt født på Lykkeloftet i 1924. Og der budde hun til hun var 23 år. Da giftet hun seg med min far, Sivert Huseby Ulfsnes og flytta på Bjøringen.
Bestefar han var fisker og hadde egen båt. Han hadde mange båter opp igjennom åra. Han rodde lofotfiske, dreiv med kvalfangst og fiska etter sild, brisling, sei og drog lofotskrei.

Av og til må man lete frem bilder fra steder der man ikke burde finne dem..
Her er Vanessa og den famøse Theo...

November 2009

I dag har jeg snakket med søstera mi..og skulle skrive meg opp stikkord i forhold til det vi snakka om. Det var ikke enkelt. Men..altså.
Randi Andøl, var datter av Nikoline Bjøring. Randi var gift med en Andøl, og bodde på Orkanger. Jeg kan erindre å ha vært med dit på besøk en gang. Nikoline var nok mer som ei tante for far, så den forbindelsen kan jeg forstå. Da ble nok Randi mer som et søskenbarn å regne. Nikoline hadde ei datter til. Ho heitte Elisabet og gifta seg med ein Bartnes og flytta til sogn. Ein plass som heite Hermannsverk kanskje.
Nikolai sin bror Even døydde under andre verdenskrig. Han skal ha vært faren til ho Janne som var på Bjøringen. Søstera has Ivar.
Nikoline på si side gifta seg Ustad og bosette seg i Orkanger.
Sånn, nå har jeg visst fått ned noe av det vi snakket om. Og så snakket vi litt om mor. Ho og Kari hadde vært i kirka i går. På allehelgensaften, og etterpå gått på grava has far. Jeg skulle så gjerne vært med. Aldri hadde jeg trodd at Trondheim skulle være så langt unna Aure. Men nå klarer jeg ikke engang å kjøre dit. Får håpe det retter seg etterhvert. Jeg vet ikke helt om jeg kan si at jeg har hatt noe lett år. Samtidig så tenker jeg at det kunne vært verre. Jeg var heldig som fikk oppdaga både blodtrykk og blodsukker/diabetes. Jeg var heldig som skadet ankelen og ikke hodet. Noen ganger syns jeg kanskje at det er nok. At jeg har hatt nok problemer de siste årene og håper veldig at det en dag skal endre seg og bli bedre. Også for meg. Motgang gir styrke, og det er sant nok. Kanskje har jeg trengt den styrken.
Innimellom kommer også sorgen over far sigende, samtidig som jeg vet jeg har vært veldig heldig som har fått beholde ham så lenge.

Manda morra blues....

Manda morra blues...sang Stein Ove Berg en gang i tiden, jeg husker min mor var så glad i å høre på ham. Kanskje spesielt "Våren kommer nå"... Men det er en stund til, i dag er heller mandag morra blues, og mandag morra flytte dag etter en uke i Nyveilia. Det er et pes det der. Samtidig så lærer jeg jo å sette veldig pris på begge steder.
Ute begynner det å bli lyst, Roger og gutta har dratt og jeg venter på Henning som har gått i dusjen. Og som har all verdens med tid. Makan til unge. Er ikke så alt for lenge til den karen skal være på skolen gitt. Han er en avslappet og lite stresset sjel den Henning. Helt ulik sine to eldre brødre. Og bra er kanskje det.