Savn og sorg

Eller er det omvendt. Det flyter inn over meg som tåke nærmest. Jeg har mistet så mange på få år. Først min far, så Rogers far og nå min mor. Mine foreldre, borte. Jeg savner dem så inderlig. Det hjelper ikke at de var blitt gamle. Ingens øyne vil noen gang se på meg på samme måte. Ingen vil på samme måte glede seg over en klem. Ingen hender å holde i som deres, ingen å glede med små og store ting. Ingen som lytter til historier om mine barn med samme entusiasme. Øyne som glitrer... Lukket for alltid. Jeg savner dem så forferdelig.