Sliten, rett og slett.

Noen ganger ønsker jeg meg bare mer tid til meg selv. Til å ikke gjøre noen ting, til å lese en bok, til å fotografere, lufte Hennings hund, sitte på kafe.... strikke, prate med en venn....alt annet enn hva jeg vanligvis må prioritere... De siste ukene har vært travle. Året før det og, med fokus på både bedre helse og jobb. Trening, turer i marka, flytting, finne seg til rette på et nytt sted, innholdsrike ferieturer. Bekymringer for både barn og barnebarn. Håper det blir litt enklere neste år. 💕

En tur i fjæra.

For noen kvelder siden drog vi til Øysand for å fotografere solnedgangen. Det ble en fantastisk fotostund, med utrolig mange gode bilder. Og ikke minst i hyggelig selskap med mannen i mitt liv. Jeg tenkte på hvor utrolig heldig jeg er med min fantstiske familie. 6 gutter, og 4 jenter..... Også meg og Roger.... Samles vi alle sammen er vi faktisk blitt tolv stykker. Utrolig artig. 😍 De betyr utrolig mye alle sammen. Mye mer enn det som kan kjøpes av gods og gull, store hus og eiendommer. Jeg elsker hjemmet vårt også. Selv om det er lite og ganske gammeldags. ☺️

Maren og Inga.

Maren og Inga. Dukker fra Gotz/Sissel Skille.
Klær fra Next og Disney. 😍

En vakker dag skal jeg sette meg ned og skrive opp når de enkelte dukkene er laget, og såfremt det fins opplysniger om det, hvem Sissel Skille ble inspirert av. Og med bilde av den orginale dukken. Noen av de orginale dukkene har Sissel Skille selv, mange dukker har hun solgt. Min drøm er å kunne lære å lage cernitdukker. Jeg har en bok med bruksanvisning, så egentlig er det bare å komme igang og prøve. Jeg har dog litt prestasjonsangst.

William

I ettermiddag har jeg kost meg sammen med William. William er mitt snart elleve måneder gamle barnebarn, og en snodig liten fyr. Nysgjerrig så det holder og best av alt er mammas skap. Ingen steder er så spennende som det. Med kulepenner, glass og papir, tusje, lykter og mye spennende som slett ikke passer for en liten gutt, men som er utrolig spennende. Og jeg er så heldig som får lov å være sammen med denne fine lille gutten... Akkurat nå, her i dag. ☺️😍

Ola

Jeg har elsket dukker siden jeg var knøtt lita. Små dukker, store dukker, med hår og uten hår. Babydukker, Barbiedukker..... Papirdukker.... Og nå...Skilledukker. Jeg har endel av min barndoms dukker og bamser. Vanessa har fått min samling av Barbiedukker.
Håpet er vel at hun skal arve litt av min interesse for ansikter, for dukker, og en dag overta min lille samling. Den gir meg mye, ikke minst kan den kombineres med interessen for foto, og for klær.
Denne dukken heter Ola. Første gang jeg så den var her i byen på en utstilling med Sissel Skilles dukker. Hvor hun selv var tilstede. Den Ola hadde en strikkebunad på seg. Som jeg nå har begynt å strikke til William, og som jeg siden skal strikke til Ola dukka. Når jeg får tid og overskudd skl jeg forsøke å sy en nordmørs jentebunad til dukkene.
Dukkehobbyen er en fin avkobling fra hverdags utfordringene. Dem er det jo litt av. Akkurat nå er tankene mine noen dager frem i tid, med Henning som skal ha en operasjon neste uke. Jeg gruer meg, samtidig som jeg ser frem til at han skal få et bedre liv. 💖

Karoline på Smøla