Hjemmets ugangskråke...

Hennings lille Hope. Familiens lille rampekatt...... Det dyret der er det merkeligeste jeg noen sinne har hatt i hus. Henning påstår det er vi som er rare og at det smitter over, men sannelig om jeg vet. En katt som samler på kulepenner, det forekommer meg litt sært. Alt mulig rart stjeler hun og enten legger det i matfatet sitt eller så gjemmer hun det under sofaen. Det forsvinner veldig mye rart. Kanskje hun egentlig er en skjære.....

Verden er så travel....

Av og til undres jeg hvorfor jeg alltid har så dårlig tid. Jeg løper fra det ene til det andre og rekker egentlig ingen ting. Jeg skal følge opp unga på all verdens møter...og klart med de suppehuene som vi liksom skal samarbeide med så blir ikke akkurat utfordringene mindre. I dag begynte jeg på jobb klokka sju... ergo måtte jeg gå hjemmefra ti på halv, ned til fellesparkeringen...og "måke" av snøen på bilen.. Noen som sa noe om herlige vinter...hmf.... På jobb har vi kjøkkenuke...og siden vi er den avdelingen som er lokalisert lengst unna kjøkkenet gir det masse trim. Og en smule hektisk hverdag...Så..gjennomgang av alle papirer før plandag i morra.... før vi går på musikksamling...og så svisj tilbake til avdelingen for å kle på englebarna. Det vil si....de skal jo kle på seg selv. Først...bla bla bla...og så bla bla bla og så til slutt bla bla bla.... og bla. Så er vi ute...og jeg oppdager at ingen har låst opp lekeskuret....og drasser med meg de to minste på glattisen tilbake til avdelingen... og henter nøkler....så arbeider vi oss tilbake igjen over hauger med is som har ramlet ned fra taket og bort til de andre. Gudskjelov så har alle det helt fint....og det er flere voksne på vei ut.....såpass mange voksne at jeg kan gå til pause. Jeg må skynde meg å gå til pause. Viktig å få avviklet pausen fort. Men hvor fort får man nå egentlig 30 minutter til å gå.... Ikke fortere enn 30 minutter i allefall. Selv om det for meg noen ganger kjennes ut som fem... Og så skal barna inn....og alle klærne vi tok på før vi gikk ut skal av...pluss alle de andre klærne barna har på seg må vite. For fins det en, bare en eneste søledam, ja da finner de den. På med nye klær, vaske hender og gud som metter liten fugl så sulten jeg er....takk....tar en brødskive straks jeg..... tenker englebarna. Vente.... er et ukjent begrep. Og så er det tid for å sove. Hente vogner, re opp med poser og greier og så skal vi kle på barna igjen...upps...var visst noen som måtte ha en ny bleie..... og endelig sover de... og svarte... jeg skal jo hjem....eller min dag er over. Ut døra...og til Kiwi for å handle svinekoteletter på tilbud.... men nei...ikke en eneste liten kotelett...... jeg kan ikke forstå hvorfor det ikke skulle være det så tidlig på dagen, og begynner så smått å hisse meg opp. Jeg har det jo travelt. Og like før jeg er i ferd med å slå kloa i en ansatt går det opp for meg at det er torsdag. Det er i morgen det er fredagstilbud... eh.....
Jaja..finner noe annet og freser bort til City syk for å se etter rester fra salget .... (Jeg savner såååå KBS senteret....) . Finner ingen ting annet enn 12 poser med kattemat til 66 kroner.... så Bambi blir nå i allefall glad. Hills er vel omtrent det beste man kan få. Jeg har jo tenkt å feite opp den katten. Og ut igjen...og freser ned i Romolslia...peptalk med Simen.... rydde i kattekassen, sette frem mat og vann.... sette på oppvaskmaskinen og vaske badet og toalett og svarte...tiden flyr i godt selskap...jeg skal jo lage middag oppe hos Roger...full fart ut døra og inn i bilen og opp til Roger. ... hvor det bare er å kaste seg i gang med middagen... Utrolig hvor sultne fire mennesker kan se ut for å være.... de formelig sikler over maten, mens jeg jobber med den... Koke koke koke.....bort på bordet...og glefs...det var den middagen.

Nå skal jeg ha kvalitetstid med meg selv...dvs jeg skal lese jobbmailen min, sjekke om Christian har det bra.... jobbe litt med månedsplan og jammen skal jeg ha meg en blund og...før jeg går og reparerer vaskemaskinen... Hurra.

Men en dag skal jeg finne tid til en kopp kaffe med Camilla. Jeg lover. :-D

Når man er i gang...

Og nesten på vei til jobb, en tidlig torsdags morgen. Det er 0,4 minus grader ute....snør.... så jeg må nok ut å børste frem bilen. I dag også. I dag skal vi ha sangsamling sammen med Trine, det er lærerikt, innholdsrikt, underholdende og noe vi ser frem til hele gjengen. Trine har jobbet i musikkmanesjen i Trondheim i mange år og er en ressurs å ha på lån i barnehagen.
Ellers har jeg ikke så mange planer for dagen. Forberede meg på planleggingsdagen i morgen antagelig. Og muligens rydde og vaske litt. Er vel ikke så mye penger å bruke slik på tampen av salget heller. Gleder meg egentlig til lønningsdag. Gleder meg alltid til lønnen jeg. Den kommer hver måned. Samme hver eneste måned. Og jeg har fast jobb. Noen ganger glemmer jeg hvor glad jeg egentlig er for det å ha fast jobb, trivelige kollegaer og fantastiske barn. :-D

Sommerens vakreste eventyr

Sommerens vakreste eventyr var å være med Lene til Anne Just's have i Hune, like i nærheten av Blokhus. Vi hadde i vært i Blokhus så mange ganger, uten å oppdage denne perlen.

Det er et helt fantastisk hageanlegg, utrolig velorganisert, men samtidig veldig sjarmerende kaotisk. Jeg tror jeg kunne gått der en hel dag, eller snarere flere dager. En nydelig varm dag, i en utrolig vakker hage, sammen med Lene som jeg er så glad i, man kan ikke ha det bedre.

For alle som er i nærheten av Blokhus. Besøk Anne Justs have.

http://www.annejust.dk/

Litt søt???

Denne gang var vi en tur i Aalborg zoo....etter mitt ønske.... Uheldig med været også denne dagen....det var kaaaaldt. Men så mye flott å se. Ikke minst denne lekre karen her. Så også kameler, og kenguruer.... Jeg har jo noen av dem hjemme. <3

Sommer på Blokhus

I år som forrige gang leide vi feriehus på Blokhus. Vi er etterhvert blitt så mange, så det er ikke bare å "legge seg inn på" Lene og Jørgen lenger. Og ungene stortrives i Blokhus med gangavstand til Hune og billig tyggis :-) I år var det dog ganske dårlig vær da vi var der nede, men noen dager på stranden ble det. Her er Henning på full fart ut i bølgene. Understrømmen er ganske kraftig så jeg syns det kan være ganske ekkelt å slippe dem løs på egen hånd. Så vi sitter ganske årvåkne på land. Men koselig lell. Har kjøpt meg bok nå om det danske høyfjellet, og skal sette meg godt inn i området til neste gang vi skal dit. Og har allerede funnet et spisested jeg skal sjekke opp.

Christian og gullungen :-)

Her er Christian og gullungen. Hun er utrolig herlig og hyggelig å være sammen med. Og så er det helt utrolig deilig å bli kaldt bestemor...selv om jeg føler meg veldig gammel... Bestemor...du verden. Men slik er det nå noen ganger. Kanskje blir jeg en ung oldemor :-D

Hvor ble det av det siste halve året?

Det jeg husker best fra sommeren var en fantastisk tur til Danmark, og ikke minst å få besøke Elin og Lene. Du verden som jeg savner de to flotte damene. Hvorfor bor de ikke i Trondheim mon tro. Heldigvis har jeg Tiina, og Bente. Når det blir mildere i været skal jeg bli flinkere til å ha meg ut døra. Jeg vantrives i mørketiden. Leddene verker mer enn normalt, i allefall om jeg glemmer medisinene mine, og det føles også for å være en større utfordring enn normalt å passe på kostholdet. Som jeg gleder meg på lysere kvelder. Nå er jeg både sur og grinete, matlei...og lei av is og snø ikke minst. Beundrer alle som bor nordover og som holder ut med både mørke og is i langt lenger tid enn meg, og som også klarer å få noe kreativt ut av det. Som Anne Gundersen. :-)

Henning har vært mye syk i høst, og fraværet på skolen har vært veldig høyt. Med de utfordringer det medfører. Jeg syns skolen har skyld i mye av problemene, på grunn av at de viser alt for lite ansvar i forhold til å forebygge skader, og også i forhold til de utfordringene det gir i etterkant. Henning har slitt mye med smerter, og gikk i lange tider på krykker. Og oppe på det hele ser det ut for at han kan ha en reflux sykdom. Muligens kan den være medfødt, men at det siste årets stress og påkjenninger har gjort at det har trigget sykdommen og gitt betydelige forverringer. Men endelig får han på gastroskopi. Og han har også fått medisiner som funger for ham. Så fra å være borte fra skolen 4 av 5 dager er han nå på skolen det meste av tiden. Men skolen er ikke fornøyd, og har meldt meg til barnevernet for omsorgssvikt. Til tross for mengder av dokumentasjon på hvilke utfordringer han har og har hatt. Så jeg er vel egentlig ganske sinna på dem for tiden. De gir oss ekstra utfordringer vi ikke trenger og det kunne vi vært foruten.

Christian har fått samvær med Vanessa 1 dag i uken den siste tiden. Og det er noe vi gleder oss over alle sammen. Hun er ei flott jente som det er en glede å være sammen med. Og så har Christian og Julie flyttet til Ingenmannsland, midt mellom nedre Møllenberg og Buran... Hvor bor de hen spurte jeg Roger.. Tja midt i mellom Møllenberg og Buran.... så da ble det ingenmannsland. :-)

Skal finne frem noen bilder fra Danmarksturen.... som jeg koser meg når jeg er der nede. :-) Kanskje flytter jeg dit når jeg blir stor.