Hindringer på veien.

En gang i verden ble jeg født for tidlig, uten at jeg anså det som noe problem. Jeg hadde en flott barndom, rik på opplevelser, og vokste opp med mange mennesker omkring meg. Og ikke minst lærte mange mennesker å kjenne på ulike måter. Vi visste hvem alle var, og var "hjemme" hos de fleste. Alle som bodde i de ulike grendene, alles foreldre, besteforeldre og søsken. Vi kjente naboene våre. Noe vi slett ikke gjør i dag. Naturligvis bor det mange flere her jeg bor nå, men jeg kjenner jo ikke engang naboen i blokka hvor jeg bor. Vi bruker heller tid på å hakke på hverandre, og skylde på hverandre når problemer oppstår, enn å rekke frem en hånd og bli kjent med hverandre. Lynsnare er vi til å lukke igjen døra om det skulle komme forbi en "fremmed".
Men født for tidlig ja, og liten og skranglete gjennom oppveksten, uten å være spesielt mye syk. Men nå får jeg det igjen. Har en følelse av at for tiden går allting i stykker. Ankler som ikke gror som de skal, og som må opereres. Skuldre som ødelegges av fall på glatta, og de evig tilbakevendende forkjølelsene. Gud hjelpes meg hvor lei jeg er av forkjølelser. De stjeler all energi en stakkar har og gjør meg til nærmest invalid. Nå håper jeg at jeg blir frisk snart. Gurgler saltvann, og snorkler saltvann, sender Henning til postkassa med forhåpninger om snart å bli operert i ankelen. Jeg vil da så gjerne ut å trene. Christian trener hver dag og er nesten aldri syk. Det må ha noe for seg.

Bestemor.

Det vil jeg bare ha sagt, å få være Bestemor er fantastiske greier. Her skulle jeg nå ha hatt massevis av slike små hjerter for virkelig å få til å beskrive hvor stort jeg syns dette er. Det er helt utrolig egentlig. Selv om jeg har gått glipp av en del, så setter jeg så utrolig stor pris på all tid jeg får sammen med denne lille frøkena nå. Og gleder meg så til å bli godt kjent med henne. Det er så mye jeg gjerne skulle gjøre, gå på ski, ake i bakken. Dra ut og mate fuglene, leke i fjæra, gå på tur i fjellet, og kjøpe kakao av Hanne på Elgsethytta, og så ser jeg faktisk at dette kan bli mulig. Sammen med den flotte familien min. Akkurat nå føler jeg meg veldig veldig heldig.

I konfirmasjon på Bjøringen.

Her er et bilde fra Trygve sin konfirmasjon. Olav, Trudi, Tor Erik og Rolf Terje :-)

Hvem lager så den fineste grimasen, Terje eller Olav. Tor Erik er antagelig dommer. :-)

Mors idèkortbilde fra 2.verdens krig.

Dette bildet er av min mor Helga Thevik. Bildet er tatt av Hans Ormset i 1940. Alle måtte ha et identifikasjonskort med bilde som de alltid skulle ha med seg.

Bjørg, Kåre, mormor Tora Mathilde og Oddrun

Forsyningsnemnda i Aure kommune.

Som eneste kvinne var Thora Mathilde med i forsyningsnemnda i Aure under 2.verdenskrig. Ikke verst.

Navn på resten av nemnda kommer senere.  

Aure Barneskole.

Helga Thevik nr 4 fra venstre, med hvitt skjerf.

Barna på Aure skole ca 1936

Bestefars båt.

Her er et bilde til, tydeligvis fra et bryllup, men her aner jeg ikke hvem som gifter seg. Har en plan om å spørre Kari om hun kjenner til dette bildet. Bildet må ha vært tatt før 1923, da det er den gamle kirken på Aure som står ennå. Den kirken brant i 1923. Prestegården er også intakt på dette bildet.

Tro hva Trygve Thevik hadde sagt forresten om han visste at han var på internett. Det ville gammeln ha likt tenker jeg.

Her må skjerpings til!!!!!

Rart hva man innbiller seg i gode tider. Skryt av legen, gode langtidsprøver, og simsalabim..så er man frisk. :-)= Er ikke det kjempebra eller? Eller så lurer man seg selv. Som jeg har gjort. Og innbilt meg at en tablett om dagen er like så bra som to. Hvorfor overmedisinere seg selv. Joda... Det straffer seg å tro at man har blitt mirakuløst helbredet. Så nå må det skjerpings til. Måling av blodsukker. Være nøye med medisiner, og rett og slett ta vare på seg selv. Lurer på å kjøpe meg noen b-vitaminer. Og folat. Simen har fått påvist at han har for lite folat, og da måtte jeg selvsagt lese alt som leses kan om folatmangel. Og leser meg da frem til at jeg kan få for lite folat fordi det er en bivirkning av de medisinene jeg bruker. Det er mye å passe på når man får diabetes, på alle bauger og kanter. Men nå skal jeg skjerpe meg. Skal være med Christian, Julie og Vanessa på teater på lørdag, og da kan jeg ikke sitte og sove. :-)

Begravelse og barnedåp.

Her trenger jeg egentlig litt hjelp. Dette bildet trodde jeg at jeg visste hvor var i fra...og så har jeg glemt det. Så det blir litt sånn dette tror jeg informasjon. Tror bildet er fra begravelsen til Marta Engdal, bestefars søster. Og samtidig var det en barnedåp, men jeg lurer på om ikke barnet var fra Sandøya, fra Mathilde som bodde der. Mathilde var også bestefars søster. Eller så roter jeg med hodet mitt. Men dette vet min søster Kari. Hun har hukommelse som en elefant. Glemmer aldri noe. :-)

Er i alle fall en dame med en baby på bildet. Og så kjenner jeg igjen bestefar Trygve Thevik og Onkel Arne Thevik.

Og her er litt informasjon fra Kari Bjerknes: ja, det er min bestemors begravelse. Hun het Martha Margrethe Thevik. Døde 36 år gammel og etterlot seg 8 barn i alderen 4 - 16 år. Min mor var den eldste. Motorbåten var Thevik's og så er det kirkebåten fra Engdal. Min bestefar sitter fremst i robåten med skjermlue (sildstauparhuv :-) ) Det står et par guttunger i motorbåten, det er nok to av mine onkler

Trivelige ungdommer. :-)

I dag har jeg hatt besøk av to trivelige ungdommer. Christian og hans kjæreste Julie. For ei trivelig jente. :-) Men den sønnen min er ennå ikke ferdig oppdratt. :-/ Av og til blir man litt sjokkert. Men får håpe han kommer seg med årene. Han er nå egentlig bare skjønn da.

I går hadde jeg besøk av Christian og Vanessa så dette har vært en utrolig trivelig helg. Har ikke blitt tid til så mye hobbyarbeid, men driver og tegner på en giraff. Har tenkt å lage noen giraffer, da jeg gjerne vil bidra til at Ola Helland får samlet sine en million giraffer. :-) Har sendt inn et bidrag.

Så nå driver jeg og jobber med en til. Denne er laget med tusj og akvarellblyanter. :-)