Helg

Helg er en oppskrytt greie, og blir aldri slik jeg hadde tenkt. Forrige helg satt jeg på skaden sammen med Christian, denne helgen har jeg vært delvis sykepleier, delvis sjåfør.. Og hatt svært liten tid og ork til meg selv. Ankelen verker og er til bry, kroppen går til streik og gir meg migrene, og hvorfor..jo fordi det er helg. Det er helg, egentlig skal jeg kose meg og slappe av, drikke vin og lage god mat. Og i stedet pleier jeg syke og spiser migrene tabletter. Gud hjelpes så lei jeg er av den migrenen. I morgen er det mandag, jeg er sykemeldt i morgen, og på torsdag. Så da skal jeg gå til tannlegen, og sitte med beinet på en stol. Og synes litt synd i meg selv. For mye heller ville jeg ha gått en tur på fjellet. :-(
Noen tror visst jeg liker å gå rundt å halte også... eller at jeg liker å plages med smerter slik at skuldrene spenner seg og jeg får hodepine og blææææh... nå må det snart bli bedre. Jeg forsøker å tenke optimistisk, og se fremover, og se det positivite i tilværelsen, men jeg må innrømme det hadde vært deilig med en uke ferie, på hotell, helt alene, med fullpensjon og masse penger... selv om jeg antagelig ville ha savnet dem alle sammen noen helt forferdelig.

Kanskje ikke skrivesperre likevel, men kanskje litt tankemylder...

I barnehagen hvor jeg jobber skal vi i år ha fokus på fagområdet kunst, kultur og kreativitet. Og hva er så kunst, kultur og kreativitet. Hvordan definere dette fagområdet? Hvordan legge til rette for at barna skal få oppleve og være en del av kunst kultur og kreativitet.

I den danske kystbyen Sæby har den norske kunstneren Marit Beathe Norheim laget skulpturen "Fruen fra Havet" Inspirert av Ibsens møter med nettopp sin "Frue fra Havet" i Sæby. Sammen med seg i dette prosjektet hadde Marit Beathe Norheim barnehage og skolebarn fra egnen omkring Sæby, og her er to bilder av det ferdige resultatet. Barna laget de små figurene som er brukt som dekor på skjørtet til "Fruen".  Men hvordan få til noe lignende med små og store barn her i Trondheim. Hvordan få til et samarbeid med utøvende kunstnere her i byen. Kunstnerverksted med Håkon Bleken for 5 åringene kanskje. Man vet aldri hva som er mulig før man har prøvd. :-)

Skrivesperre..

Eller egentlig ikke. Tror ikke det fins noe som heter skrivesperre hos meg, men med mørket hengende over en, og kulden også så blir det ikke så mye hverken av det ene eller det andre. Siden i høst har jeg sysselsatt meg selv med arbeid med studenter. For så nå å oppleve at studenten min forsvant. Natur og friluftsliv på en småbarnsavdeling, hvor mat og søvn er hovedfokus passet visst ikke sammen. Og jeg føler meg litt snytt!!! Jeg elsker å jobbe med studentene. Løfte dem opp og frem. Men heldigvis så blir det ikke så lenge til neste kommer. Jeg virkelig trives med dette arbeidet. Får heller bruke tiden fremover til å forberede meg på neste student. Og imens blir det nok litt lysere om kveldene også. Har funnet frem en bok om dukkeklær, og en om strikking...og så har jeg visst noe strikking liggende i benken ved kjøkkenbordet.
Benk ved kjøkkenbordet hadde vi da jeg var lita også. Det var et rødt skaitrekk på den. Og nede i den benken fikk jeg ha leken mine. Burre bodde nedi der..og snurrebassen min, og så sparegrisen. Burre fikk jeg hos Kalle første gang han var med Kari hjem på besøk. Da var jeg vel antagelig ca 2 år gammel. Nå står Burre i bokhyllen på soverommet. Sparegrisen står også der. Sparegrisen fikk jeg hos Rasmus. Fantastiske snille Rasmus, som jeg savnet så veldig da han gikk bort så alt for tidlig.

Rart hva man husker fra egen barndom. Tro hva Vanessa, barnebarnet mitt vil huske.... Plutselig kom hun på besøk hos meg. Til meg. Jeg ble helt satt ut. Hun er ei nydelig lita jente. Ikke bare pen, men smart også. Og med en nydelig sangstemme. Ble litt forelsket jeg. Og håper hun snart kommer tilbake <3