Skrivesperre..

Eller egentlig ikke. Tror ikke det fins noe som heter skrivesperre hos meg, men med mørket hengende over en, og kulden også så blir det ikke så mye hverken av det ene eller det andre. Siden i høst har jeg sysselsatt meg selv med arbeid med studenter. For så nå å oppleve at studenten min forsvant. Natur og friluftsliv på en småbarnsavdeling, hvor mat og søvn er hovedfokus passet visst ikke sammen. Og jeg føler meg litt snytt!!! Jeg elsker å jobbe med studentene. Løfte dem opp og frem. Men heldigvis så blir det ikke så lenge til neste kommer. Jeg virkelig trives med dette arbeidet. Får heller bruke tiden fremover til å forberede meg på neste student. Og imens blir det nok litt lysere om kveldene også. Har funnet frem en bok om dukkeklær, og en om strikking...og så har jeg visst noe strikking liggende i benken ved kjøkkenbordet.
Benk ved kjøkkenbordet hadde vi da jeg var lita også. Det var et rødt skaitrekk på den. Og nede i den benken fikk jeg ha leken mine. Burre bodde nedi der..og snurrebassen min, og så sparegrisen. Burre fikk jeg hos Kalle første gang han var med Kari hjem på besøk. Da var jeg vel antagelig ca 2 år gammel. Nå står Burre i bokhyllen på soverommet. Sparegrisen står også der. Sparegrisen fikk jeg hos Rasmus. Fantastiske snille Rasmus, som jeg savnet så veldig da han gikk bort så alt for tidlig.

Rart hva man husker fra egen barndom. Tro hva Vanessa, barnebarnet mitt vil huske.... Plutselig kom hun på besøk hos meg. Til meg. Jeg ble helt satt ut. Hun er ei nydelig lita jente. Ikke bare pen, men smart også. Og med en nydelig sangstemme. Ble litt forelsket jeg. Og håper hun snart kommer tilbake <3