Utfordringene, de står i kø.

Noen ganger så tenker jeg at nei, nå må det være nok. Og så er det ikke slik allikevel. I går hadde Henninng time på Øre, nese, hals fordi helsesøster syntes at han hadde en noe nedsatt hørsel. Og ja, forsåvidt enig i det. Han snakker høyt, sliter litt med språket av og til, og liker seg best i små forsamlinger. Og så kan ørelegen eller hva hun nå kalles fortelle at Hennings hørsel er nedsatt på grunn av en hodeskade han pådrog seg etter et fall på Romolslia skole for 1,5 år siden. Jeg blir litt matt. Antagelig har han pådratt seg konsentrasjonsvansker og noe lærevansker også i tillegg, og skolen må nå tilrettelegge for spesialundervisning av Henning i små grupper. Pluss bygge om klasserommet slik at det blir egnet for ungdom med nedsatt hørsel. Det her skal bli show tenker jeg. De er ikke så veldig glade i meg fra før, og bedre blir det ikke. Kanskje like greit at skolen er ute i streik akkurat nå. De rekker kanskje så akkurat å få det med seg før sommeren. :-)