Hvor ble det av det siste halve året?

Det jeg husker best fra sommeren var en fantastisk tur til Danmark, og ikke minst å få besøke Elin og Lene. Du verden som jeg savner de to flotte damene. Hvorfor bor de ikke i Trondheim mon tro. Heldigvis har jeg Tiina, og Bente. Når det blir mildere i været skal jeg bli flinkere til å ha meg ut døra. Jeg vantrives i mørketiden. Leddene verker mer enn normalt, i allefall om jeg glemmer medisinene mine, og det føles også for å være en større utfordring enn normalt å passe på kostholdet. Som jeg gleder meg på lysere kvelder. Nå er jeg både sur og grinete, matlei...og lei av is og snø ikke minst. Beundrer alle som bor nordover og som holder ut med både mørke og is i langt lenger tid enn meg, og som også klarer å få noe kreativt ut av det. Som Anne Gundersen. :-)

Henning har vært mye syk i høst, og fraværet på skolen har vært veldig høyt. Med de utfordringer det medfører. Jeg syns skolen har skyld i mye av problemene, på grunn av at de viser alt for lite ansvar i forhold til å forebygge skader, og også i forhold til de utfordringene det gir i etterkant. Henning har slitt mye med smerter, og gikk i lange tider på krykker. Og oppe på det hele ser det ut for at han kan ha en reflux sykdom. Muligens kan den være medfødt, men at det siste årets stress og påkjenninger har gjort at det har trigget sykdommen og gitt betydelige forverringer. Men endelig får han på gastroskopi. Og han har også fått medisiner som funger for ham. Så fra å være borte fra skolen 4 av 5 dager er han nå på skolen det meste av tiden. Men skolen er ikke fornøyd, og har meldt meg til barnevernet for omsorgssvikt. Til tross for mengder av dokumentasjon på hvilke utfordringer han har og har hatt. Så jeg er vel egentlig ganske sinna på dem for tiden. De gir oss ekstra utfordringer vi ikke trenger og det kunne vi vært foruten.

Christian har fått samvær med Vanessa 1 dag i uken den siste tiden. Og det er noe vi gleder oss over alle sammen. Hun er ei flott jente som det er en glede å være sammen med. Og så har Christian og Julie flyttet til Ingenmannsland, midt mellom nedre Møllenberg og Buran... Hvor bor de hen spurte jeg Roger.. Tja midt i mellom Møllenberg og Buran.... så da ble det ingenmannsland. :-)

Skal finne frem noen bilder fra Danmarksturen.... som jeg koser meg når jeg er der nede. :-) Kanskje flytter jeg dit når jeg blir stor.