En verden av passord.

Det er nesten til å bli gæærn av. Passord skal man ha over alt. Samme hvor man skal bevege seg i dataverden. Enten det er for å komme seg inn på sin egen pc, eller til sine egne kontoer et eller annet sted. Det være seg i jobbsammenheng eller andre plasser. Så, derfor har jeg ikke vært her på lenge. Elendige maskineriet har ikke villet godta passordet mitt. Før nå plutselig. Nå var det helt ut av det blå ok. Så da så.
Nå er det gått fem uker siden jeg skadet foten min. Det er nesten deprimerende, den er ikke blitt veldig mye bedre. Og, ikke mye trøst å få på sykehuset heller. I verste fall kunne det gå et år før den ble helt bra igjen. Hurra.

Simen

Her er Simen. To år kanskje. Og veldig glad i sitron.

Det er utrolig hvor fort årene har gått. Simen drikker ikke sitron av sitronflasken lenger.

Og denne uken flyttet Christian hjemmefra. Han vil ha svarte gardiner sier han. Han er mann og skal ha en svart leilighet. Så i går kjøpte  jeg en svart juleduk til ham.

Neste år flytter kanskje også Simen hjemmefra. Da blir det bare meg og Henning igjen her hjemme. Det blir rart tror jeg. Selv om jobben min har vært å støtte barna slik at de blir i stand til å flytte hjemmefra, hadde jeg ikke sett for meg at årene skulle gå så fort.

Søndag 8.november 2009

Denne uken har jeg ikke fått gjort veldig mye. Har jobbet med veiledning av min student, og det har jeg brukt mye tid på. Videre har jeg brukt mye tid på å sove, noe som ikke er likt meg, men jeg har sovet dårlig om nettene da skinnen jeg har på beinet gnager på foten min og gjør vondt. Det går greit på dagtid, jeg har vent meg til at den er der, men om nettene er det verre. Den kommer borti alt mulig, madrassen, dynen, Roger, og jeg gleder meg til jeg en dag kan ta den av. Nå har jeg ruslet rundt på krykker i 2,5 uke. Har en og en halv uke igjen før jeg skal på røntgen. Jeg gruer meg, og er redd bruddet ikke gror som det skal og at jeg må gå med skinnen i mange måneder til. Pessimistisk. Ja.
Neste uke har jeg ingen møter jeg må gå på. Jeg er pr definisjon sykemeldt, og det tilsier vel at jeg egentlig ikke skal jobbe. Så kanskje jeg skal la være denne uken her.
I dag har jeg funnet frem tegne og malesaker. Holder på med et lite maleri...men blir ikke fornøyd. Jeg maler nok over det igjen, slik jeg har gjort flere ganger før. Kanskje stiller jeg for store krav til meg selv. Kanskje finner jeg ikke den indre inspirasjonen jeg trenger. Føler jeg trenger. Bildet jeg har inni meg stemmer ikke overens med det jeg får ned på lerretet. Håper jeg får tid til å leke litt med maling og pensel denne uken. At jeg klarer å la rot være rot. og bare koser meg. Jeg bør jo fortsatt ikke gå på høyrefoten. Allikevel husarbeidet må på noe vis gjøres, og snart er det jul også. Jeg har begynt å jobbe med julegaver. Det er artig. Men det er mange jeg ønsker å gi en gave, og tiden går fort.

Bestefar i Borgen.

Bestefar i Borgen, han var noe helt for seg selv. Og historiene om ham er mange. Han var født i Møllerstua, mora hans het Ovedie, og faren het Knut. Han hadde mange søsken. Uten at jeg husker hva de het nå, men det skal jeg få med senere. Dette er et innlegg som kommer til å ta tid, og bli langt, for å fortelle om Bestefar i Borgen, det er ikke snargjort.
Han var født i 1893 om jeg ikke husker helt feil. I allefall var han yngre enn min mormor som var født i 1891. Mormor het Tora Mathilde Tevik, og hun og bestefar bygde hus på Solhaugen før mor mi vart født og bodde der. Tante Bjørg, tante Oddrun og onkel Kåre var fødd i Møllarstua. Der vaks bestefar opp, og der budde han også etter at han gifta seg med mormor. Tante Bjørg var eldst, så kom tante Oddrun, dernest onkel Kåre, han var født i 1923 og skal etter sigende ha vært den første som ble døpt i den nye kirka på Aure. Gammelkirka brann opp etter et lynnedslag i 1923. Så kom mor, født på Lykkeloftet på Solhaugen i 1924. Deretter tante Tordis, og så til slutt Onkel Einar. 6 søsken til sammen. Næraste naboene var Guri og Jon Tevik, med barna Einar og Karin. Einar gifta seg med ei som hette Anna og busette seg på Øyer ved Lillehammer. Einar døydde ung og Anna vart enke. Karin gifta seg med Konrad Lillehagen og fikk barna Gunn Lisbeth og Jon Kristian. Jon var broren til mormor, og slik onkel til min mor. Jon var krigseiler og den største helten noensinne i min mors verden. Den andre naboen var besta i Bukta... hun hette for Beret og var min mormors mor. Sammen med besta bodde Ola og Magnhild som da var min mors onkel og tante. Dei hadde ei datter. Borghild. Ola og Magnhild døydde tidlig og da var det bare Borghild og Beret igjen nede i Bukta. Borghild gifta seg seinar med Olav Skiphamn og fekk barna Inger Mette og Odd Jostein.
Men tilbake til Solhaugen. Mor vart som sagt født på Lykkeloftet i 1924. Og der budde hun til hun var 23 år. Da giftet hun seg med min far, Sivert Huseby Ulfsnes og flytta på Bjøringen.
Bestefar han var fisker og hadde egen båt. Han hadde mange båter opp igjennom åra. Han rodde lofotfiske, dreiv med kvalfangst og fiska etter sild, brisling, sei og drog lofotskrei.

Av og til må man lete frem bilder fra steder der man ikke burde finne dem..
Her er Vanessa og den famøse Theo...

November 2009

I dag har jeg snakket med søstera mi..og skulle skrive meg opp stikkord i forhold til det vi snakka om. Det var ikke enkelt. Men..altså.
Randi Andøl, var datter av Nikoline Bjøring. Randi var gift med en Andøl, og bodde på Orkanger. Jeg kan erindre å ha vært med dit på besøk en gang. Nikoline var nok mer som ei tante for far, så den forbindelsen kan jeg forstå. Da ble nok Randi mer som et søskenbarn å regne. Nikoline hadde ei datter til. Ho heitte Elisabet og gifta seg med ein Bartnes og flytta til sogn. Ein plass som heite Hermannsverk kanskje.
Nikolai sin bror Even døydde under andre verdenskrig. Han skal ha vært faren til ho Janne som var på Bjøringen. Søstera has Ivar.
Nikoline på si side gifta seg Ustad og bosette seg i Orkanger.
Sånn, nå har jeg visst fått ned noe av det vi snakket om. Og så snakket vi litt om mor. Ho og Kari hadde vært i kirka i går. På allehelgensaften, og etterpå gått på grava has far. Jeg skulle så gjerne vært med. Aldri hadde jeg trodd at Trondheim skulle være så langt unna Aure. Men nå klarer jeg ikke engang å kjøre dit. Får håpe det retter seg etterhvert. Jeg vet ikke helt om jeg kan si at jeg har hatt noe lett år. Samtidig så tenker jeg at det kunne vært verre. Jeg var heldig som fikk oppdaga både blodtrykk og blodsukker/diabetes. Jeg var heldig som skadet ankelen og ikke hodet. Noen ganger syns jeg kanskje at det er nok. At jeg har hatt nok problemer de siste årene og håper veldig at det en dag skal endre seg og bli bedre. Også for meg. Motgang gir styrke, og det er sant nok. Kanskje har jeg trengt den styrken.
Innimellom kommer også sorgen over far sigende, samtidig som jeg vet jeg har vært veldig heldig som har fått beholde ham så lenge.

Manda morra blues....

Manda morra blues...sang Stein Ove Berg en gang i tiden, jeg husker min mor var så glad i å høre på ham. Kanskje spesielt "Våren kommer nå"... Men det er en stund til, i dag er heller mandag morra blues, og mandag morra flytte dag etter en uke i Nyveilia. Det er et pes det der. Samtidig så lærer jeg jo å sette veldig pris på begge steder.
Ute begynner det å bli lyst, Roger og gutta har dratt og jeg venter på Henning som har gått i dusjen. Og som har all verdens med tid. Makan til unge. Er ikke så alt for lenge til den karen skal være på skolen gitt. Han er en avslappet og lite stresset sjel den Henning. Helt ulik sine to eldre brødre. Og bra er kanskje det.

Snart Jul. Christmas soon....

Det er den 31.oktober i dag og vi har i underkant av 2 måneder til jul. Og her sitter jeg med beinet på en stol. Litt uhyggelig egentlig. På en måte er det luksus å være sykemeldt på denne tiden av året og jeg engster meg syk for at mine kollegaer skal bli overarbeidet. Men jeg får jo ikke gjort noen ting. Bare sitte med beinet på en pute, sludre på internett og lese bøker. Ikke skal jeg røyke, for det har jeg slutta med. Tror jeg. Ikke spise sjokolade, ikke drops, ikke drikke kakao, helst ikke så mye te og kaffe...siden det også påvirker blodsukkeret...og ikke spise salte ting for det påvirker blodtrykket. Jeg er i ferd med å bli en sunnhetens apostel. Sukk.

It is October 31 today and we have just under 2 months to July (christmas) And here I sit with a leg on a chair. A bit eerie actually. In a way, it is luxury to be sick at this time of year and I'm worried me sick that my colleagues will be overworked. But I have not done anything. Just sit with his leg on a pillow, sludre on the internet and reading books. I will not smoke, for I have done with. I think. Do not eat chocolate, not candy, do not drink cocoa, preferably not too much tea and coffee ... since it also affects your blood sugar ... and do not eat salty things that affect blood pressure. I am about to become a health apostle. Sigh.
Here I used google translator, and I am not sure I am too happy about the result. I actualle believe I write english better than this. :-) Worried me sick... hehe... It doesnt sound right to me. Perhaps I should watch more tv. I dont watch much tv. My kids speaks english better than I do. And write aswell.. I need to improve my self.

Nikolai på Bjøringen og hans søsken

Mail fra Janis I USA, som her forteller meg litt om Nikolai, ting som jeg ikke visste.


Peder and Elisabet were the parents of Nikolais and Ragnhild. Peder and Elisabet had eight children. They were Marie, Nikolina, Beret, Elen, Elisabet, Nikolais, Torberg, and Ragnhild and I believe they were born in that order. Marie and Beret died in their early 20's.
A couple of other sisters came to America besides Ragnhild and died there. Jean, Janis sister was wondering where they lived and if anyone knows where they are buried. Janis know Elisabet was one and she don't remember now who the other one was beside Ragnhild. I do know Ragnhild's husband died when my mother was six years old so Ragnhild had a pretty tough life trying to run a farm and raise three children. Her husband was quite a bit older than she was and had been married before and had other children, but his wife had died. His children were pretty much grown when he married, but Janis do remember her mom, Mabel, being very close to his youngest daughter, Julia, who was a very nice woman. Janis  mother told her children when they were growing up that they had a pretty rough life, working very hard on the farm, and there was not much money to go around. But they survived and did okay. Janis know her mom learned English in school for the first time because they spoke Norwegian at home and even the church services were in Norwegian in North Dakota where they lived because there were so many Norwegians in the area.

Jeg gror.

Jeg sitter med beinet på en haug med puter, og forhåpentlivis så gror jeg sammen. Smått om senn. Ting tar tid. I dag er jeg trøtt, og har sovet en dupp på sofaen. Har vært med Simen på et for ham forhåpentligvis positivt møte. Det vil si, han gikk på møtet alene, jeg var bare sjåfør. Og så var han med meg og handlet mat etterpå. Kjekt med litt hjelp. Tåler ikke mye før jeg blir veldig sliten kjenner jeg. Og i morgen må jeg være med Henning til Romolslia. Han skal ha operasjon dagsverk der nede... og jeg må være arbeidsleder. Det blir spennende.

Dansa på min grav av Bo Kaspers Orkester.

Dansa på min grav.


Dom vill lära dig att krypa, att gå i takt.
Dom vill lära dig marschera, att stå givakt.
Stå på rad och klappa händer, för sakens bästa hålla med.
Lära dig hur vinden vänder, för sakens bästa gå på led.

Dom vill lära dig att ljuga, när det tar emot.
Lära dig bocka och att buga, för någon idiot.
Jag vill lära dig att dansa, om det någon gång blir av.
Om jag får nått att säga till om, då skall du dansa på min grav.

Dom vill lära dig att tvivla, på det du tror.
Gå omkring och vara rädd för, din syster och din bror.
Jag vill lära dig att dansa, om det någon gång blir av.
Om jag får nått att säga till om, då skall du dansa på min grav.

Då skall du dansa på min grav.

Då skall du dansa på min grav.

Dansa på min grav av Bo Kaspers Orkester.

Dansa på min grav.

En stjerne skinner i natt.

En stjerne skinner i natt.

Tenn lys!!

http://www.youtube.com/watch?v=qNzt9UGNNWs

TENN LYS!!!

TENN LYS ! (Eyvind Skeie)


Tenn lys !
Et lys skal brenne for denne lille jord.
Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor.
Må alle dele håpet så gode ting kan skje.
Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det.

Tenn lys !
To lys skal skinne for kjærlighet og tro,
for dem som viser omsorg og alltid bygger bro.
Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem.
Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem.

Tenn lys!
Tre lys skal flamme for alle som må sloss.
For rettferd og for frihet. De trenger hjelp av oss.
Må ingen miste motet før alle folk er ett.
Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett.

Tenn lys !
Nå stråler alle de fire lys for ham
som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam.
Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så.
Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå.



Jeg er kommet litt i julemodus... av en eller annen merkelig grunn. Og selv om jeg er sykemeldt i 100% frem til 18 november, og aktivt sykemeldt frem til 4. desember så er jeg også veldig i jobb modus, og jobber med å skape noe for barnehagen og for avdelingen her jeg sitter og gror. Tenn lys er en sang jeg har lært i barnehagen, og som jeg syns er en helt nydelig sang.



En stjerne skinner i natt.

Nå er den hellige time

vi står i stjerneskinn
og hører klokkene kime
nå ringes julen inn

Englene synger høyt i kor
synger om fred på vår jord
verden var aldri helt forlatt
en stjerne skinner i natt

En nyfødt kjærlighet sover
nå er guds himmel nær
vår lange vandring er over
stjernen har stanset her

Englene synger høyt i kor
synger om fred på vår jord
verden var aldri helt forlatt
en stjerne skinner i natt

Se himmlen ligger og hviler
på jordens gule strå
vi står rundt krybben og smiler
for vi er fremme nå

Her kan vi drømme om den fred
som vi skal eie en gang.
For dette barn har himlen med
og jorden fylles med sang.


Dette er også en sang jeg er veldig glad i.

Tanter :-)

For noen år siden lånte jeg med meg en av Einar Ormseths albumer med bilder tatt av Hans Ormset. Mange kjente fant jeg, men også mange jeg ikke ante hvem var. Jeg falt spesielt for dette bildet av to små jenter. En lys og en mørk. Et riktig så sjarmerende bilde. Det kunne jeg tenke meg å få en kopi av.

Noen dager senere tok jeg albumene med til min mor. Vi fant mange kjente sammen. Til slutt viste jeg henne dette bildet av de to små jentene og sa at dette ville jeg bestille bare fordi det er så fint.

"Jammen, det er jo tante Bjørg og tante Oddrun" sier min mor forbauset. :-)

Her er tante Bjørg. Hun er den mørke jenta av de to på bildet.

Og her er tante Oddrun, hun er den lille lyse frøkena.

Og til slutt min vakre hvithårede mor, som engang hadde et vakkert rødt hår.

Siden jeg nevnte Gråpus så måtte jeg jo finne et bilde av ham. Rett og slett fordi jeg visste at det fantes. Data er egentlig ganske fantastisk. Man skanner og legger inn bilder tatt for kanskje hundre år gammel. Hadde vel Nikolai og Karen aldri trodd de skulle på internett.

Her er jeg og Gråpus fotografert oppe ved fars bikuber. Far er fotograf, han hadde bestemt seg for at i dag skulle jeg fotograferes og vi trasket rundt hele ekra og tok bilder av katter og kuer og bikuber og meg. Det er en dag jeg husker veldig godt. Koselig å få være med å være motiv for far denne dagen.

Bikubene sine hadde han plassert oppe i kåinnlåve tomta og der stod de i mange år. Han var glad i biene sine far. Og mente de var nyttige vesner både på godt og vondt. Sunt med litt bistikk mente han. Det var godt for gikta. Og så hekkerflira han. :-)

Tante Bett. (Elisabeth Haugen)

Tante Bett i Haugen. (Elisabeth Haugen)

Med unntak av noen for meg veldig kjære mennesker, som min mor, min søster, min mors søstre, mine vakre nieser så fins ikke vakrere kvinne for meg enn tante Bett. Kanskje fordi hun for meg var en elskelig sjel og som antagelig elsket meg like høyt som jeg elsket henne. I hvertfall da jeg var barn. Jeg husker hun og Kristi kalte meg for liten frøken lett på tå...og så hadde de med seg noen moccabønner til meg når de kom på besøk. Vi så dem komme gående lenge før de kom, og jeg bare trippet rundt og gledet meg. Fordi jeg visste det fulgte sjokolade med de to damene.

Jeg var ofte i Haugen. Vanligvis flere ganger hver uke. Ikke minst fordi de to damene stadig vekk hadde kattunger, og noen ble sikkert med meg hjem også. Mener å huske at Gråpus kom fra Haugen. Og jeg ble informert om dagens nyheter. Tante Bett leste høyt fra lokalavisen, og "nævadaska bordet" når hun fant det nødvendig. Det var krutt i den damen. Kristi var stillere og følte ofte at hun måtte hysje ned. Så drakk de kaffe og jeg fikk melk og maria kjeks. Det var godt å komme på besøk til Haugen. Og på veien hjem fikk jeg låne med meg noen av Kåre sine bøker. For en fantastisk barndom. Så heldig jeg var som fikk bli kjent med disse damene. Og med Kåre. :-)

Familien i USA og i Haugen.

Et litt uskarpt bilde fra ca 1974. Lalla. Walter, Bernice, Tante Bett og Hilde.

Besøk av Nikolai sin nevø Walter fra USA. Walter og tante Bett er søskenbarn.

Familie.

Familie. De man er glad i, de man knytter seg til...hm...er blod tykkere enn vann... Sannelig om jeg vet. Siden Roger jobber med fosterhjem er dette et tema som er hyppig diskutert. Og med bakgrunn i min egen bakgrunn og oppvekst så er jeg ikke så sikker på dette med blodet. Var mange jeg ikke hadde blodsbånd til som jeg var mye mer glad i enn feks min egen farmor og farfar. Eksempler på dette er Rasmus Henriksen, Tante Bett, Kristi og Kåre inne i Haugen. Rasmus var ikke familie overhodet, bare en venn av mine foreldre. En veldig kjær venn. Tante Bett, Kristi og Kåre var Nikolai sin familie, og slik ble de også vår familie. Nesten. Vi var i alle fall veldig glad i dem alle sammen. Nå som jeg er blitt tante til to fortryllende jenter fra Kina er også de familie. Og så June som har flyttet inn sammen med Bente Eva og Torbjørn. June er også familie. Venner er det familie? Noen ganger ja. I sær når man flytter langt bort i fra de man "regner som nær familie". Da blir gjerne venner som familie også. Noen man inviterer hjem til jul og fødselsdager, og tar til seg som nære og kjære. Blod er ikke så viktig i mange tilfeller. Historier som knytter mennesker sammen er mye viktigere. Og slik blir Nikolai og hans norske og amerikanske familie knyttet sammen med min. June er blitt knyttet til min familie. Og mine venner Signe, Elin, Bente, Lene, og Tiina er også litt familie. I allefall er de alle sammen veldig viktige for meg. Og det er det som teller mest.