Familie.

Familie. De man er glad i, de man knytter seg til...hm...er blod tykkere enn vann... Sannelig om jeg vet. Siden Roger jobber med fosterhjem er dette et tema som er hyppig diskutert. Og med bakgrunn i min egen bakgrunn og oppvekst så er jeg ikke så sikker på dette med blodet. Var mange jeg ikke hadde blodsbånd til som jeg var mye mer glad i enn feks min egen farmor og farfar. Eksempler på dette er Rasmus Henriksen, Tante Bett, Kristi og Kåre inne i Haugen. Rasmus var ikke familie overhodet, bare en venn av mine foreldre. En veldig kjær venn. Tante Bett, Kristi og Kåre var Nikolai sin familie, og slik ble de også vår familie. Nesten. Vi var i alle fall veldig glad i dem alle sammen. Nå som jeg er blitt tante til to fortryllende jenter fra Kina er også de familie. Og så June som har flyttet inn sammen med Bente Eva og Torbjørn. June er også familie. Venner er det familie? Noen ganger ja. I sær når man flytter langt bort i fra de man "regner som nær familie". Da blir gjerne venner som familie også. Noen man inviterer hjem til jul og fødselsdager, og tar til seg som nære og kjære. Blod er ikke så viktig i mange tilfeller. Historier som knytter mennesker sammen er mye viktigere. Og slik blir Nikolai og hans norske og amerikanske familie knyttet sammen med min. June er blitt knyttet til min familie. Og mine venner Signe, Elin, Bente, Lene, og Tiina er også litt familie. I allefall er de alle sammen veldig viktige for meg. Og det er det som teller mest.