Lenge siden sist, nå igjen.

Nå har jeg ikke vært her inne på månedsvis. Av og til glemmer jeg helt bort mine tanker om å skrive dagbok på denne måten her. Og noen ganger er det slik at jeg er i en sånn form at jeg ikke orker å skrive. Eller tenke på noe som helst. Først stresset med å ødelegge foten min, utfordringen ved å være øvingslærer samtidig som jeg er sykemeldt, så er man aktivt sykemeldt og til tider veldig aktiv. Med det resultatet at jeg er så sliten når jeg kommer hjem fra jobb at jeg har lyst til å spy. Og jeg undres, hvorfor er det så slitsomt å ha det vondt i en fot. Jeg kunne ha hatt det mye verre. Hvorfor takler jeg det så dårlig. Eller gjør jeg kanskje ikke det. Ikke godt å si.
På diverse forum jeg er på går diskusjonene høylydt hadde jeg nær sagt om sykefravær og snyltere om dagen. Av og til undres jeg hvorfor det er så lett for oss mennesker å sette oss til doms over andre. Og jeg ser gjerne at jo eldre folk blir jo mindre fordømmende blir de. Kan det være fordi man har gått ut noen sko på veien. Gjort seg noen erfaringer og fått se at livet ikke er bare rosenrødt, det er faktisk en dans på roser, med stygge torner. Og iblant stikker man seg hardt. Og lærer av det.
Jeg møter mange sjebner gjennom jobben min. Vondt er det også når noen jeg er glad i og setter stor pris på sliter. At Ann Elin skulle miste sin Stig nå like før jul har vært veldig tungt også for meg. Jeg har kjent Stig i mange mange år og har forlengst lært å sette stor pris på ham. Så å forstå at han nå ikke er mer det er veldig vanskelig. Og tankene mine går daglig til Ann Elin og barna. Av og til er det forferdelig å være så langt unna de jeg er glad i. Samtidig som jeg er nær de som står meg nærmest, som er Simen, Christian, Henning, Roger, Brage og Gaute. Og så har jeg jo Tiina og Bente her. Og etterhvert utvikles og utvides jo omgangskretsen litt også. Selv om jeg noen gang føler meg litt ensom, savner min mor, og min far. Savner min søster og så Signe da. Som er så alt for langt unna. Elin, Elin skulle vært mye nærmere og Lene, som jeg savner deg min venn. <3