Oldemor Berit Marie, og tante Svanhild.

Berit Marie Husebys 80 års dag. Litj pia er min tante Svanhild.

Her er et bilde av min Oldemor Berit/Beret. Som jeg vet veldig lite om. Selv om jeg har hørt noen historier, så sitter de ikke under huden på meg, slik burde jeg kanskje fått noen andre til å fortelle. Kanskje noen av tantene mine eller onklene mine på min fars side kunne fortelle. Av åtte søsken er det fortsatt fire av dem i live. Og, de er veldig gamle alle sammen.

Jeg var ute og kjørte i sted, Simen som trengte skyss til butikken, og vi snakket om historiene som forsvinner. Ikke bare om hans egne besteforeldre, om de ikke skrives ned, men også mange andre historier om andre mennesker. Ved å legge inn bilder til navnene, historier om levde liv så lever menneskene på noe vis videre.

Jeg har aldri møtt min mormor Tora Mathilde, og heller ikke min oldermor Berit i Bukta. Også kalt "Bæsta ni bukten". Men jeg følte likevel at jeg kjente dem, min mor fortalte så mange historier. Og nå sitter jeg og lurer på hvorfor de ikke ble skrevet ned. Hvordan trodde jeg at jeg skulle klare å huske alle detaljene. Og av en eller annen grunn er alle bildene jeg har i hodet mitt i svart hvitt. De fins ikke i farger. Kanskje fordi jeg bare har sett sort hvitt bilder av dem.

Min bestefar derimot fins både i sorthvitt og fine farger som Kjell Aukrust så fint beskrev det en gang. Og i mitt  hode fins et bilde av en travel mann i grå bukser og med svarte slagstøvler. Og bukseseler. Og enten var han på vei et eller annet sted, eller han satt med regnskapet til Thevik, eller leste avisen, så på tv og hørte på radio. Samtidig. Oppe i disse minnene fins også Tor Erik. :-) Som gjerne slo av radioen for å spille plater, til bestefar sin store irritasjon.