Tanker i tiden....

Nå om dagen er det mange tanker som flyr igjennom hodet mitt. Vi "bor" i et oppussingsprosjekt, i allefall gjør jeg det, når jeg ikke er hjemme hos meg selv, og det er egentlig ganske krevende. Det er krevende med to hjem og det er ikke minst krevende å holde to hjem ryddige. En annen ting som opptar meg er utfordringen diabetesen gir meg. Eller kanskje er det noe annet, jeg burde nok hatt en tur innom legen og fått tatt de "vanlige" kontrollene. I tillegg pådrar jeg meg forkjølelser og andre uhumskheter som gjør at hodet ikke fungerer som det skal. Nå skulle en tro at det å jobbe med åtte ett og toåringer, ikke krevde all verdens tanke virksomhet, men det gjør faktisk det. En må tenke over alt en sier og være i forkant hele tiden for at dagen skal bli best mulig for disse små. Samtidig har jeg "ansvar for" en og noen ganger flere studenter også som har krav på tankene mine og god oppfølging i hverdagen. Og alle disse små og store menneskene gjør mitt liv til et spennende sted. Men akkurat nå er jeg så sliten.... og syns så synd i meg selv, og føler meg som verdens mest egoistiske menneske. Fordi jeg har alt hva noen kunne ønske seg. Et sted å bo, mat, vann, toalett, dusj, klær, en jobb, en fantastisk flott familie. Verdens beste sønner. Mange som viser at de bryr seg. Og tankene mine går til alle i Japan som ikke har alt det her lenger. Mennesker over hele jorden som ikke får dekket primærbehov som mat, vann, klær, et sted å bo, og ikke minst trygghet.