Til min far

Ei hand å holde i, et hjerte som banket for meg, tusen minner bak bilder i et album, verden blir ikke den samme uten deg. Allikevel årene og tiden går videre, vi blir alle til støv i en bok, i minnenes verden, du vil alltid leve videre, alltid følge oss videre på veien vi tok. (Heidi 18.mars 2011)


Ikke ofte jeg skriver "dikt" men følte for det i dag. Har mistet så mange de siste årene, mennesker som betydde mye for meg. Og særlig min far. Han var ei hand å holde i, og hadde et hjerte som banket for meg. Jeg var "litjtausa" hans, og vi bytta "nase". Han luktet så rent og godt bestandig, og jeg var så uendelig glad i ham. Selv om han ikke var uten feil og mangler så var jeg glad i ham på en måte som jeg ikke har vært i noen andre. En kjærlighet for far, en for mor, en for mine barn og en for mine søsken, en for min kjæreste og mine stebarn, og også for mine venner og deres familier.

Andre mister også sine, og jeg sørger for dem også. Så dette diktet var kanskje like mye for Jarlaug, mamman til Signe, og for Inga, min søsters svigermor. To fantastiske damer som jeg har vært så heldig å kjenne. Jeg glemmer dere aldri. Og takk for hver en trivelig stund, for all latter og glede. :-)