Annus horriblus 2009 (text both in norwegian and english)

Jeg burde ikke klage, men nå ønsker jeg meg et bedre år i 2010 enn jeg har hatt nå fra år 2000 og frem til i dag. De siste ti årene har egentlig vært et eneste langt mareritt med enkelte unntak. Det er vel på tide at også min gren av familien opplever litt fremgang og lykke på alle vis. Det beste med de siste ti årene har vel vært Roger og de fem guttene våre. Samt et knippe virkelig gode venner, Elin, Tiina, Bente, Signe og Lene som alltid har vært der for meg når jeg har trengt det. Og mor og far.
Det har vært tøffe år.

I dag er guttene mine blitt store. Vi har bodd i Trondheim i snart seks år. Vi flyttet hit i 2004 og begynte et nytt liv. Godt for noen av oss, og vanskelig for andre. Simen hadde vanskeligheter før vi flyttet til Trondheim, og verre ble det etter at vi flyttet. Ikke at jeg tror flyttingen endret noe i så måte. Kanskje og kanskje ikke. Samlivsbruddet til hans foreldre var nok heller en utløsende og forsterkende faktor av noe som kanskje ville ha skjedd uansett. Det vil jeg nok aldri få vite. Kanskje ikke han heller.
Jeg har fått en utdanning i løpet av disse siste 10 årene, og har fått fast jobb. Som er en gave jeg skatter veldig høyt. Jeg elsker jobben min, og elsker disse barna jeg jobber med.
2009..... Det har vært et år i sykdommens og skadens tegn. Jeg håper 2010 vil bli et år med styrke og god helse for oss alle sammen. Og..gjerne med en stabil og sunn økonomi også. Det hadde vært veldig fint.
Henning har levd igjennom de største katastrofene det siste året. Inn og ut av skaden, med støttebandasjer og krykker støtt og stadig. Nå håper jeg den siste uken har vært avslutningen på Hennings store skade år. Det holder lenge nå. Denne uken har han vært på barn5 ortopedisk på St.Olav, og det har vært en uke med store smerter for ham. Verden skal ikke være slik for en liten gutt. I en stor kropp. Selv har jeg fått diagnose på høyt blodtrykk og diabetes, noe som ble mer enn en stor utfordring. Det har vært en hel livsstilsomlegging. I tillegg klarte jeg å brekke ankelen nå på senhøsten. Ingen morsom erfaring. Jeg har ennå en lang vei å gå før jeg er fullt brukbar igjen. Enda et stykke å gå før jeg blir å finne i marka igjen.
Det verste med 2009 var å miste min far. Hans siste uke er ennå et stykke i livet mitt det er veldig vondt å tenke på, og veldig vondt å snakke om. Han betydde all verden for meg, og det var en stor sorg for meg å miste ham.

Gleden i livet mitt er barna mine, og Roger. Roger står ved min side i tykt og tynt. Han har vært en enorm støtte, og jeg ville aldri klart meg gjennom alle vanskene uten ham. Han er et flott menneske.

Så nå ønsker jeg meg et år med fred og ro... med mye lykke og lite sorger, god helse for alle jeg er glad i, at alle får være friske og gjøre nytte for seg i hverdagen. Det har vært nok nå. Nå trenger vi å legge alle sorger bak oss og begynne med nye friske ark i en ny hverdag i 2010.

Annus horriblus 2009.

I should not complain, but now I want a better year in 2010 than I have now from 2000 until today. The last decade has actually been one long nightmare, with some exceptions. It's probably about time that even my branch of the family is experiencing some success and happiness in every way. The best thing about the last ten years must have been Roger and the five of our boys. And a bunch of really good friends, Elin, Tiina, Bente, Signe, Lene and that has always been there for me when I needed it. And Mom and Dad.


There has been a tough year.

Today, my boys have been great. We have lived in Trondheim for nearly six years. We moved here in 2004 and began a new life. Well for some of us, and difficult for others. Simen had problems before we moved to Trondheim, and worse was that after we moved. Not that I think the move changed nothing in that respect. Maybe and maybe not. Cohabitation of his parents were NOK either a triggering and reinforcing factor of anything that might have happened anyway. I will NOK never know. Maybe he does not either.



I have received an education during these last 10 years, and have a permanent job. As a gift I treasure very much. I love my job, and love these kids I work with.



2009 ..... There has been a year of disease and injury marks. I hope 2010 will be a year of strength and good health for us all. And .. happy with a stable and healthy economy, too. It would be very nice.



Henning has lived through the biggest disasters in the past year. In and out of the hospital, with support bandages and crutches the whole time. Now I hope the past week has been the conclusion of Hennings major damage years. It keeps a long time now. This week he has been on barn5 orthopedic at St. Olav, and there has been a week of great pain for him. The world should not be so for a little boy. In a big body.

 I have been diagnosed with high blood pressure and diabetes, which was more than a great challenge. There have been quite a lifestyle shift. In addition, I managed to break my ankle is now in late autumn. No fun experience. I still have a long way to go before I am fully usable again. Another way to go before I get to find the ground again.



The worst of 2009 was losing my father. His last week is still a piece of my life it's very painful to think about, and very painful to talk about. He meant the world to me, and it was a great sorrow for me to lose him.

The joy in my life are my children, and Roger. Roger stands beside me through thick and thin. He has been a tremendous support, and I would never clear me through all the difficulties without him. He is a great man.

So now, I want my future with peace and quiet ... with lot of happiness and little sorrows, good health for everyone I love, that everyone will be healthy and be useful in everyday life. There have been NOK now. Now we need to add all the troubles behind us and start with new fresh sheets in a new life in 2010.


(used google translator...hm..not good enough, but better than no translation at all...)