Hjemmets ugangskråke...

Hennings lille Hope. Familiens lille rampekatt...... Det dyret der er det merkeligeste jeg noen sinne har hatt i hus. Henning påstår det er vi som er rare og at det smitter over, men sannelig om jeg vet. En katt som samler på kulepenner, det forekommer meg litt sært. Alt mulig rart stjeler hun og enten legger det i matfatet sitt eller så gjemmer hun det under sofaen. Det forsvinner veldig mye rart. Kanskje hun egentlig er en skjære.....

Verden er så travel....

Av og til undres jeg hvorfor jeg alltid har så dårlig tid. Jeg løper fra det ene til det andre og rekker egentlig ingen ting. Jeg skal følge opp unga på all verdens møter...og klart med de suppehuene som vi liksom skal samarbeide med så blir ikke akkurat utfordringene mindre. I dag begynte jeg på jobb klokka sju... ergo måtte jeg gå hjemmefra ti på halv, ned til fellesparkeringen...og "måke" av snøen på bilen.. Noen som sa noe om herlige vinter...hmf.... På jobb har vi kjøkkenuke...og siden vi er den avdelingen som er lokalisert lengst unna kjøkkenet gir det masse trim. Og en smule hektisk hverdag...Så..gjennomgang av alle papirer før plandag i morra.... før vi går på musikksamling...og så svisj tilbake til avdelingen for å kle på englebarna. Det vil si....de skal jo kle på seg selv. Først...bla bla bla...og så bla bla bla og så til slutt bla bla bla.... og bla. Så er vi ute...og jeg oppdager at ingen har låst opp lekeskuret....og drasser med meg de to minste på glattisen tilbake til avdelingen... og henter nøkler....så arbeider vi oss tilbake igjen over hauger med is som har ramlet ned fra taket og bort til de andre. Gudskjelov så har alle det helt fint....og det er flere voksne på vei ut.....såpass mange voksne at jeg kan gå til pause. Jeg må skynde meg å gå til pause. Viktig å få avviklet pausen fort. Men hvor fort får man nå egentlig 30 minutter til å gå.... Ikke fortere enn 30 minutter i allefall. Selv om det for meg noen ganger kjennes ut som fem... Og så skal barna inn....og alle klærne vi tok på før vi gikk ut skal av...pluss alle de andre klærne barna har på seg må vite. For fins det en, bare en eneste søledam, ja da finner de den. På med nye klær, vaske hender og gud som metter liten fugl så sulten jeg er....takk....tar en brødskive straks jeg..... tenker englebarna. Vente.... er et ukjent begrep. Og så er det tid for å sove. Hente vogner, re opp med poser og greier og så skal vi kle på barna igjen...upps...var visst noen som måtte ha en ny bleie..... og endelig sover de... og svarte... jeg skal jo hjem....eller min dag er over. Ut døra...og til Kiwi for å handle svinekoteletter på tilbud.... men nei...ikke en eneste liten kotelett...... jeg kan ikke forstå hvorfor det ikke skulle være det så tidlig på dagen, og begynner så smått å hisse meg opp. Jeg har det jo travelt. Og like før jeg er i ferd med å slå kloa i en ansatt går det opp for meg at det er torsdag. Det er i morgen det er fredagstilbud... eh.....
Jaja..finner noe annet og freser bort til City syk for å se etter rester fra salget .... (Jeg savner såååå KBS senteret....) . Finner ingen ting annet enn 12 poser med kattemat til 66 kroner.... så Bambi blir nå i allefall glad. Hills er vel omtrent det beste man kan få. Jeg har jo tenkt å feite opp den katten. Og ut igjen...og freser ned i Romolslia...peptalk med Simen.... rydde i kattekassen, sette frem mat og vann.... sette på oppvaskmaskinen og vaske badet og toalett og svarte...tiden flyr i godt selskap...jeg skal jo lage middag oppe hos Roger...full fart ut døra og inn i bilen og opp til Roger. ... hvor det bare er å kaste seg i gang med middagen... Utrolig hvor sultne fire mennesker kan se ut for å være.... de formelig sikler over maten, mens jeg jobber med den... Koke koke koke.....bort på bordet...og glefs...det var den middagen.

Nå skal jeg ha kvalitetstid med meg selv...dvs jeg skal lese jobbmailen min, sjekke om Christian har det bra.... jobbe litt med månedsplan og jammen skal jeg ha meg en blund og...før jeg går og reparerer vaskemaskinen... Hurra.

Men en dag skal jeg finne tid til en kopp kaffe med Camilla. Jeg lover. :-D

Når man er i gang...

Og nesten på vei til jobb, en tidlig torsdags morgen. Det er 0,4 minus grader ute....snør.... så jeg må nok ut å børste frem bilen. I dag også. I dag skal vi ha sangsamling sammen med Trine, det er lærerikt, innholdsrikt, underholdende og noe vi ser frem til hele gjengen. Trine har jobbet i musikkmanesjen i Trondheim i mange år og er en ressurs å ha på lån i barnehagen.
Ellers har jeg ikke så mange planer for dagen. Forberede meg på planleggingsdagen i morgen antagelig. Og muligens rydde og vaske litt. Er vel ikke så mye penger å bruke slik på tampen av salget heller. Gleder meg egentlig til lønningsdag. Gleder meg alltid til lønnen jeg. Den kommer hver måned. Samme hver eneste måned. Og jeg har fast jobb. Noen ganger glemmer jeg hvor glad jeg egentlig er for det å ha fast jobb, trivelige kollegaer og fantastiske barn. :-D

Sommerens vakreste eventyr

Sommerens vakreste eventyr var å være med Lene til Anne Just's have i Hune, like i nærheten av Blokhus. Vi hadde i vært i Blokhus så mange ganger, uten å oppdage denne perlen.

Det er et helt fantastisk hageanlegg, utrolig velorganisert, men samtidig veldig sjarmerende kaotisk. Jeg tror jeg kunne gått der en hel dag, eller snarere flere dager. En nydelig varm dag, i en utrolig vakker hage, sammen med Lene som jeg er så glad i, man kan ikke ha det bedre.

For alle som er i nærheten av Blokhus. Besøk Anne Justs have.

http://www.annejust.dk/

Litt søt???

Denne gang var vi en tur i Aalborg zoo....etter mitt ønske.... Uheldig med været også denne dagen....det var kaaaaldt. Men så mye flott å se. Ikke minst denne lekre karen her. Så også kameler, og kenguruer.... Jeg har jo noen av dem hjemme. <3

Sommer på Blokhus

I år som forrige gang leide vi feriehus på Blokhus. Vi er etterhvert blitt så mange, så det er ikke bare å "legge seg inn på" Lene og Jørgen lenger. Og ungene stortrives i Blokhus med gangavstand til Hune og billig tyggis :-) I år var det dog ganske dårlig vær da vi var der nede, men noen dager på stranden ble det. Her er Henning på full fart ut i bølgene. Understrømmen er ganske kraftig så jeg syns det kan være ganske ekkelt å slippe dem løs på egen hånd. Så vi sitter ganske årvåkne på land. Men koselig lell. Har kjøpt meg bok nå om det danske høyfjellet, og skal sette meg godt inn i området til neste gang vi skal dit. Og har allerede funnet et spisested jeg skal sjekke opp.

Christian og gullungen :-)

Her er Christian og gullungen. Hun er utrolig herlig og hyggelig å være sammen med. Og så er det helt utrolig deilig å bli kaldt bestemor...selv om jeg føler meg veldig gammel... Bestemor...du verden. Men slik er det nå noen ganger. Kanskje blir jeg en ung oldemor :-D

Hvor ble det av det siste halve året?

Det jeg husker best fra sommeren var en fantastisk tur til Danmark, og ikke minst å få besøke Elin og Lene. Du verden som jeg savner de to flotte damene. Hvorfor bor de ikke i Trondheim mon tro. Heldigvis har jeg Tiina, og Bente. Når det blir mildere i været skal jeg bli flinkere til å ha meg ut døra. Jeg vantrives i mørketiden. Leddene verker mer enn normalt, i allefall om jeg glemmer medisinene mine, og det føles også for å være en større utfordring enn normalt å passe på kostholdet. Som jeg gleder meg på lysere kvelder. Nå er jeg både sur og grinete, matlei...og lei av is og snø ikke minst. Beundrer alle som bor nordover og som holder ut med både mørke og is i langt lenger tid enn meg, og som også klarer å få noe kreativt ut av det. Som Anne Gundersen. :-)

Henning har vært mye syk i høst, og fraværet på skolen har vært veldig høyt. Med de utfordringer det medfører. Jeg syns skolen har skyld i mye av problemene, på grunn av at de viser alt for lite ansvar i forhold til å forebygge skader, og også i forhold til de utfordringene det gir i etterkant. Henning har slitt mye med smerter, og gikk i lange tider på krykker. Og oppe på det hele ser det ut for at han kan ha en reflux sykdom. Muligens kan den være medfødt, men at det siste årets stress og påkjenninger har gjort at det har trigget sykdommen og gitt betydelige forverringer. Men endelig får han på gastroskopi. Og han har også fått medisiner som funger for ham. Så fra å være borte fra skolen 4 av 5 dager er han nå på skolen det meste av tiden. Men skolen er ikke fornøyd, og har meldt meg til barnevernet for omsorgssvikt. Til tross for mengder av dokumentasjon på hvilke utfordringer han har og har hatt. Så jeg er vel egentlig ganske sinna på dem for tiden. De gir oss ekstra utfordringer vi ikke trenger og det kunne vi vært foruten.

Christian har fått samvær med Vanessa 1 dag i uken den siste tiden. Og det er noe vi gleder oss over alle sammen. Hun er ei flott jente som det er en glede å være sammen med. Og så har Christian og Julie flyttet til Ingenmannsland, midt mellom nedre Møllenberg og Buran... Hvor bor de hen spurte jeg Roger.. Tja midt i mellom Møllenberg og Buran.... så da ble det ingenmannsland. :-)

Skal finne frem noen bilder fra Danmarksturen.... som jeg koser meg når jeg er der nede. :-) Kanskje flytter jeg dit når jeg blir stor.

Nøtteliten satt i toppen av et tre.....

Se denne kjekke lille fyren, eller frøkena som befant seg i et tre noen meter fra min mors terrasse. :-) Nydelig !!!!

I glemmeboken.

Det har vært en travel sommer, de siste fire ukene har gått som en "lek", selv om resultatet av ankel operasjonen min ikke ble helt som jeg hadde håpet. Sliter fortsatt med å gå og får fort vondt, så jeg får håpe det blir så de velger å fjerne beinsplinten som antagelig er årsak til all elendighet.
Men hva har jeg så gjort. Jo, har jo sittet med beinet høyt oppe, samt forsiktig begynt å trene ankelen igjen. Den er stiv, så det kan nok også være årsak til smerter. og blir verre straks været blir dårlig. Men sånn er nå livet. En uke var jeg hjemme hos min mor, og også hos min søster, og min midterste bror og svigerinne. Jeg hadde en kjempeflott uke med mange koselige stunder sammen med de jeg er glad i. Simen var med de første dagene, Henning ville være igjen i byen. Roger var også igjen hjemme, han skulle rydde hus og kaste. Og det trengs jammen hos meg også. Jeg var og vasket i kjelleren i dag og har inntrykk av at min bodplass er blitt lagringsplass for alle som trenger et sted å sette fra seg noe. Det være seg møbler, bil eller mopeddeler. Dette må det i allefall gjøres noe med. Huff som det ser ut. Og masse må kastes. Så tiden fremover er fylt med gjøremål, som må gjøres av andre enn meg. Har planer om å fikse litt på badet blant annet. Skifte ut vasken og skapet på badet, samt sette inn et skikkelig speilskap. Det som er der er så innmari stygt. Huff.
Neste uke setter vi nesen mot Danmark. Vi har visstnok leid et feriehus på Blokhus. På veien blir det forhåpentligvis tid til en tur til Lene og til Elin også. Det er viktig for meg. Det blir nok godt å komme bort litt, samtidig som jeg ser utfordringene også. Skal ha kameraet med. Gleder meg til å lete etter gode motiver. Kanskje kan noen til og med brukes som julegaver.

Utfordringene, de står i kø.

Noen ganger så tenker jeg at nei, nå må det være nok. Og så er det ikke slik allikevel. I går hadde Henninng time på Øre, nese, hals fordi helsesøster syntes at han hadde en noe nedsatt hørsel. Og ja, forsåvidt enig i det. Han snakker høyt, sliter litt med språket av og til, og liker seg best i små forsamlinger. Og så kan ørelegen eller hva hun nå kalles fortelle at Hennings hørsel er nedsatt på grunn av en hodeskade han pådrog seg etter et fall på Romolslia skole for 1,5 år siden. Jeg blir litt matt. Antagelig har han pådratt seg konsentrasjonsvansker og noe lærevansker også i tillegg, og skolen må nå tilrettelegge for spesialundervisning av Henning i små grupper. Pluss bygge om klasserommet slik at det blir egnet for ungdom med nedsatt hørsel. Det her skal bli show tenker jeg. De er ikke så veldig glade i meg fra før, og bedre blir det ikke. Kanskje like greit at skolen er ute i streik akkurat nå. De rekker kanskje så akkurat å få det med seg før sommeren. :-)

Endelig vår.

Endelig vår, og jeg har begynt på krukkehagen på terrassen. Har også sådd noen frø, ringblomster og tomat og det blir nok noen flere turer på plantasjen på plantejakt. Har satt ned to klematis som jeg har tenkt skal klatre på gjerdet jeg har satt opp og er spent på hvordan det blir. Håper på en fin og varm sommer med mange gode stunder på terrassen. :-)

På skattejakt i eget hjem.

Det har vært litt sånn i det siste, skattejakt i eget hjem for å forsøke å dokumentere med tekst og bilder hva vi omgir oss med. Tingenes verdi i egen historie, snarere enn i kroner og ører. For det jeg eier har fint liten verdi i kroner i ører. Men det har en veldig verdi i form av minner. Disse dukkene har min mor laget. Høsten 1985 da hun drog på dukkekurs i stedet for meg. Hilde var også med på dette dukkekurset. Disse dukkene er jeg veldig glad i og de har alltid vært plassert slik at de ikke kan knuses av vandrende katastrofer på to eller fire ben.

Lille Ugle

Lille Ugle prosjektet ser ut for at det kan bli ett av flere. I dag har jeg sydd litt mer på ugleputen, og vært på nettet og funnet inspirasjon til noen flere. Imens har jeg sydd på en gren og noen hjerter på den ugleputen jeg jobber med nå.

Nytt av gammelt.

Endelig har jeg fått dratt frem og opp symaskinen. I går var siste dag med student frem til høsten, så nå har jeg ryddet bort fagbøker og annen faglitteratur og frem med sysakene. Har ikke fått gjort så mye ennå, men det blir vel etterhvert. Håper jeg. Planene er nå klare i hvertfall. Jeg må bare rydde i boden først. Kanskje blir det i morgen. Hvis Christian har tid til å hjelpe meg.

Denne er sydd av en gammel Blend bukse som Christian kjøpte på Strand klær på Aure en gang i verden. Fyllet er fra en pute jeg fant i Trolla, en pute som ikke akkurat egnet seg i dagens samfunn. Sjokkrosa nylon er ikke helt stilen i dag. Jeg sydde alle lappene på for hånd og alle delene er fra en og samme bukse. De lyse feltene var de partiene som var mest slitt.

Og her er prosjekt ugle. Pr i dag er alle uglens deler sydd fast. Men jeg mangler greinen den sitter på. Og må ut å finne noe stoff som passer til det. Mulig jeg kan ha noe i kjelleren. Lurer på at jeg har mye rart i kjelleren jeg. Ting jeg ikke er kjent med at befinner seg der.

Kameler...

Jeg samler på kameler også...og de er det visst blitt noen av. Den aller første fikk jeg hos Hilde. En gang i verden husket jeg hvor hun kjøpte den, den er laget av alabast, og jeg undres om den ikke er kjøpt i Marocco. Litt senere fikk jeg en til hos Anna Solheim Berg. Hun kjøpte den en eller annen plass hun var på ferie. Så fikk jeg to stykker hos Tove, som hun kjøpte i Tyrkia. Deretter kom en gullfarget en jeg kjøpte selv ute hos Mette Leirdal. Den neste var en stående en i skinn som Elin kjøpte i Oslo. Så fikk jeg en som Bente kjøpte på sydentur. Den ligger, og er også i skinn. Deretter fikk jeg en i tre og ben hos Bente, og til sist kom det en bitteliten en i metall som jeg også fikk hos Bente. Den fikk jeg på 45 års dagen min. Den er helt nyyydelig. :-)

Rydding.

Av og til må man rydde. Over årenes løp samler man på utrolig mye rart. Som man ikke trenger og som det heller ikke knytter seg minner til. I dag har jeg kastet en haug gamle blader. For hvorfor samle på dem. De til og med stod plassert i bokhyllen. De blir ikke lest igjen. Kunne kanskje lagt de på do, de ville nok vært ok der, men så har jeg ikke store plassen der heller. Og mens jeg rydder kommer jeg over ting jeg ikke aner hvor jeg har fått i fra. En katt i en eller annen form for gips. Jeg kan ikke for mitt bare liv huske hvem jeg har fått den i fra. En liten engel jeg fikk i julegave fra en familie på jobb en gang. Tror den koster femten kroner på Nille og er ikke spesielt pen engang. Så hvorfor fikk den plass i bokhyllen. Den bare samler støv. Greit nok å sette pris på alt man får, men kanskje burde det være noen grenser. Kanskje burde jeg og være i stand til å gi bort eller kaste noe. I allefall de tingene jeg ikke husker hvor kommer i fra, og som jeg ikke engang liker. Kan liksom ikke ha det stående fremme i fall vedkommende skulle på besøk og forvente å finne katta si fremme. Eller kanskje har jeg fått katta hos noen av guttene... Katta er egentlig litt fin den...jeg har pleid å ha den fremme i julen..sammen med noen mus. Men hvor kom den i fra...
Jeg trodde nok jeg skulle kunne huske alt, men så gjør jeg ikke det. Husker ting som skjedde 30 år tilbake i tid, men ikke hvor jeg la lommeboken min for tre timer siden da jeg kom hjem fra butikken. Så, det er best å skrive ned, alle historiene. Både om mennesker og gjenstander. For en dag er det glemt.

Elefanter.

En eller annen gang har jeg hørt at ethvert lykkelig hjem skal ha en elefant eller flere. Så da Ina og Rolf Terje drog til Thailand for veldig mange år siden ønsket jeg meg en elefant. Så da kom den første elefanten min i hus. Siden er det kommet noen til. En fra Elin, og en fra Kari, og sammen med julepynten min ligger en som er pyntet med gull og "edle stener" som jeg har fått hos Inger Mette.

Her er elefantflokken min. Den lengst til venstre fikk jeg hos Ina og Rolf. Og Ina virkelig lette etter den. For den skulle ha støttenner av tre og ikke av elfenben og det var vanskelig å finne. Den i midten har jeg fått hos Elin,og den lengst til høyre hos Kari. :-)

Tingenes historie...fortsetter

Disse har min far laget. Ca 15 år siden tenker jeg. Faren min var veldig glad i å jobbe med tre og laget fat, boller, og andre små gjenstander. Det ble veldig mange små treboller opp igjennom årene. Disse to fikk jeg i julegave hos ham. Sammen med en liten bolle til. Om man kan kalle den for det.

Den er laga av ei lita kjuke. Veldig spesielt treverk i den. :-)

Dette er en lampefot som min mor har malt. Den har jeg hatt i veldig mange år. Også en bursdagsgave. Regner med det står under den når den ble laget.

Paulina engelen fra min søster Kari. Denne fikk jeg hos min søster i julegave, jeg tror jeg fikk den julen 2004. Kanskje 2005. Selv om det er en engel har den siden stått på kjøkkenbenken min. Passer på maten jeg lager så den ikke blir svidd. Kari påstår den ligner på Paulina (Pauline Bjøring). Spesielt føttene. Selv må jeg innrømme at jeg nesten ikke husker hvordan Paulina så ut. Husker faktisk bedre gammel Kresten. Han hadde peppermynte drops. Alltid. Paulina var streng, vi fikk ikke leke ute når hun og Kristen skulle sove.Midt på dagen.  Merkelig kjærring.

Før man glemmer.

Jeg trodde engang at hukommelse var noe evig. Jeg ville alltid huske hvem, hva og hvor og tingene jeg hadde fått ville jeg ha en historie og knytte til. Og så viser det seg at det ikke er sånn. Det er faktisk en del gjenstander jeg omgir meg med som jeg ikke husker. Men denne her husker jeg i allefall. Selv om jeg ikke husker når jeg fikk den. Jeg har fått den i bursdagsgave hos Ina, selv om jeg ikke husker når. Den er laget av Magne Ferstad. Og det minner meg om at jeg har en blå krukke som er laget av Ingjerd Reiten, og som jeg ikke husker hvor er. Den krukken fikk jeg engang hos Eva Vaag.

Denne har jeg fått hos Torunn. Jeg tror jeg fikk den til 35 års dagen min. Jeg hadde den i allefall før jeg flyttet til Trondheim. Er blitt litt sånn, livet før og etter Trondheim. Denne skålen er laget av Elin Aune og jeg syns den er alldeles skjønn :-)

Denne har jeg fått hos mine foreldre. Den pleide å stå på ei hylle hjemme i gammelhuset da vi bodde der. Ikke er den pen, ikke har den bruksverdi, ikke aner jeg hvor den kommer fra. Den har en spilledåse i bunnen og er i bunn og grunn en utrolig stygg gjenstand. Allikevel er jeg veldig glad i den fordi den minner meg om da jeg var liten og syk. Jeg pleide å få leke med den da. :-) En liten stund.

Denne er ikke min. Den tilhører Christian, som har fått den fra sin farmor, og som igjen har fått den fra sin mor. Hun tippet på at den kunne være fra sånn sirka 1900. Er ikke mye mine barn har fått etter sin farmor, hvor hennes eiendeler ble av vet jeg ikke helt. Jeg fikk noen småting hos henne som hun hadde fått hos mine foreldere. De ville hun jeg skulle ha tilbake. Blant annet et kakefat og en trebolle som min mor hadde malt.