Rydding.

Av og til må man rydde. Over årenes løp samler man på utrolig mye rart. Som man ikke trenger og som det heller ikke knytter seg minner til. I dag har jeg kastet en haug gamle blader. For hvorfor samle på dem. De til og med stod plassert i bokhyllen. De blir ikke lest igjen. Kunne kanskje lagt de på do, de ville nok vært ok der, men så har jeg ikke store plassen der heller. Og mens jeg rydder kommer jeg over ting jeg ikke aner hvor jeg har fått i fra. En katt i en eller annen form for gips. Jeg kan ikke for mitt bare liv huske hvem jeg har fått den i fra. En liten engel jeg fikk i julegave fra en familie på jobb en gang. Tror den koster femten kroner på Nille og er ikke spesielt pen engang. Så hvorfor fikk den plass i bokhyllen. Den bare samler støv. Greit nok å sette pris på alt man får, men kanskje burde det være noen grenser. Kanskje burde jeg og være i stand til å gi bort eller kaste noe. I allefall de tingene jeg ikke husker hvor kommer i fra, og som jeg ikke engang liker. Kan liksom ikke ha det stående fremme i fall vedkommende skulle på besøk og forvente å finne katta si fremme. Eller kanskje har jeg fått katta hos noen av guttene... Katta er egentlig litt fin den...jeg har pleid å ha den fremme i julen..sammen med noen mus. Men hvor kom den i fra...
Jeg trodde nok jeg skulle kunne huske alt, men så gjør jeg ikke det. Husker ting som skjedde 30 år tilbake i tid, men ikke hvor jeg la lommeboken min for tre timer siden da jeg kom hjem fra butikken. Så, det er best å skrive ned, alle historiene. Både om mennesker og gjenstander. For en dag er det glemt.