Det som gjør et hus til et hjem.

Det er de flyttbare tingene som gjør et hus til et hjem leste jeg her forleden. Jeg og Roger hadde en diskusjon her forleden, og han påpekte at jeg har så mange ting. Ja mon jeg har det, men nesten ingen ting av det har jeg kjøpt selv. Jeg omgir meg med gaver fra familie og venner og når jeg ser på disse tingene så fremkaller de gode minner. Og det er de minnene som gjør mitt "hus" til et hjem. :-)

Denne skrivemaskinen har jeg arvet etter en mann som het Johannes Ruø. Johannes arbeidet som toller ved Oslo Tollsted, og skrivemaskinen brukte han til korrenspondanse med blant annet sin søster Randi Ruø Weinberger. Randi var gift med Gabriel Weinberger og bodde i Tyskland de siste årene av sitt liv. Foreldrene til Randi + ei søster til (som bodde på Kolstad i Bærum), Hans, Valborg, Anders og Johannes het Valborg og Hans Ruø. Hans Ruø var lensmann på Frøya. Da han pensjonerte seg flyttet han til Aure og bygde Kvellro. Randi tok over huset da foreldrene var døde, og da Randi døde fikk vi kjøpe huset. Vi flyttet dit i august 1992 og hadde Simen sin barnedåp der. 

Da Johannes døde fikk jeg denne skrivemaskinen etter ham, pluss noen bøker.  Jeg arvet også en glasskrukke fra Gjøvik glassverk, eller evt blåfargeverket på Modum. Den fikk jeg etter Hans og Valborg. Det var det deres datter Valborg (Ampe) som bestemte.

Krukken til Ampe. :-)

Dette bildet er malt av Tordis Lillehagen. Tordis var min mors lillesøster, og en dame med mange talenter. Maling, søm, opptrekking av gamle møbler, hagearbeid. Egentlig tror jeg den damen kunne alt. Hun døde da jeg var 28 år, helt plutselig, 63 år gammel. Og jeg savner henne veldig. Bildet har jeg fått hos min søster. Det forestiller ei hulder i skogen, og i bakgrunnen står en gjetergutt. Dette er et bilde jeg er veldig glad i og som har en sentral plass hjemme hos meg.