En møter noen rare mennesker innimellom. Noen er slik koselig rare, sånne som man gjerne omgås både titt og ofte, med sære interesser, livsglede, åpenhet og ikke minst omsorg for andre. Slike man gjerne vil ligne selv.
Og så fins andre rare mennesker, eller kanskje heller stygge mennesker hvis eneste tanke i livet er seg selv og sine egne behov.
Som moren til barnebarnet mitt. Hun er ikke helt tilstede i denne verden. Nå har hun funnet ut at barnet ikke må få se andre enn sin far når hun er på samvær. Andre mennesker er usunne for henne. I sær farmor, og fars kjæreste, og fars naboer, og fars kompiser og fars stefar og og og... Helt utrolig.
Fins flere av den sorten. Som ligner litt. Som mener at familie kun er hvis man har giftet seg og blitt familie. Å bo sammen uten å være gift er ikke godt nok. Da teller man ikke ned. Mon om det ikke har noe med kroner og ører å gjøre det der. Underlige greier.
Penger i banken og fred med gud...det er viktig.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
.jpg)
+-+Kopi.jpg)
.jpg)
Hyggeligt at få lov til at dele dine fortællinger fra et begivenhedsrigt liv, Heidi. Du keder dig vist aldrig - og min kommentar til det du lige skriver er at der ikke er så langt fra kærlighed til had. Det ses jo så ganske ofte - og især i disse skilsmissetider - hvor man jo helt klart bliver sig selv nærmest. Det kan vel næppe være anderledes. Jeg tænker ofte på : Findes der mon lykkelige sammenlivsbrud - og er det egentlig andre end børnene der bliver tabere i dette spil... jeg undre mig......
SvarSlettVeien er kort nok ja Lene, og fælt er det at barna rammes. Og brukes som våpen. For det er jo det som gjøres denne gang også. Jeg kan ikke se at noe barn tar skade av å bli kjent med andre barn, eller å bli kjent med bestemor. Men kan man kontrollere andre, ja så gjør man vel det.
SvarSlettOg når jeg skrev om betydningen av ekteskap tenkte jeg faktisk på et eldre par jeg kjenner. Hvor den ene av dem nettopp gikk bort, og enkelte familiemedlemmers syn på den som var gjenlevende. De hadde jo ikke vært gift!!! Nei og så, er det annerledes for en 70 åring enn for en 40 åring. Er kjærligheten mindre? Blir sorgen mindre? Neppe. Og det trodde jeg vi var i stand til å se i 2010.
SvarSlett