"Svigerfar"

I går var jeg i begravelsen til "svigerfar". Og følte meg både lurt og snytt, og full av sorg. Hvorfor skulle vi ikke få mer tid sammen med denne flotte mannen. Hvorfor skulle barnebarna hans og sønnen hans bli frarøvet ham nå. Hadde ikke gud kunnet vente noen år til før han hentet ham hjem.
Nå vil han aldri muntert komme ruslende opp trappen hjemme hos Roger, og fortelle røverhistorier fra ungdommen sin, eller fortelle om hvordan han gleder seg til å ta Jorun med på dans. Han vil ikke fortelle om turer i marka med Nicco mer, eller om at han har planlagt å ta sin kjære med på fjelltur og leie hytte. Ingen flere julaftener eller bursdager sammen.
Jeg fikk penger i julegave hos ham i år. Og kjøpte meg et par hansker. De blir nok svigerfar hanskene for resten av sin tid. Og enda mer dyrebare enn noen ganger før.
Hvorfor kunne han ikke fått leve noen år til. Til guttene var blitt voksne. Til han og Jorun var blitt gamle. Veldig gamle. Til Nicco ikke mer orket gå tur.
Men vi har mange gode minner, og ikke minst vet jeg at han hadde mange flotte år sammen med sin Jorun på Frøya. Det er godt å ta med seg. :-)