Barndom

Barndom er en merkelig greie, og som voksen en greie med et underlig sammensurium av rare minner. Husker vi riktig, har det virkelig skjedd eller er man litt på jordet. Og hvor skal man begynne, hvilke minner skal man gripe tak i, det er jo så mange. Som da jeg fikk sparegris hos Rasmus, da min søster giftet seg, Burre som jeg fikk hos Kalle, da jeg, Tove og Sigrun malte mor og fars seng med gullmaling, og brukte opp alle eggene til eggedosis. En gang jeg og Sigrun lå an for å få kjeft la vi oss i ei seng og lot som vi sov, barn som sover kan man da vel ikke kjefte på. Vi blafret visst veldig med øyenvippene...
Alle menneskene i min barndom, Mor, far og alle søskena mine, søskenbarn og tanter og onkler, Ivar og Jane, Lalla, gammel Kresten i nabogården, han hadde alltid peppermyntedrops. Hvorfor fins det ikke peppermyntedrops lenger. Rasmus som ville ta den gulin... og som beskyldte Kari for å jukse når de spilte amerikaner... Bestefar som så på tv, hørte radio og leste avisen samtidig.... Det var helt sikkert kjedelig når jeg var liten og, men jeg kan ikke huske at det var kjedelig. Dessuten hadde jeg Hilde og Stein Arve. :-)