Ut på tur.

Det er merkelig hvordan trivselsvekten slår seg godt til rette på en "gammal skrott". Har en følelse av å bli rundere og rundere for hvert år som går. Noen runder med kortison hvert år gjør heller ikke situasjonen bedre, så nå må noe gjøres. Men hva, jo man går på tur. Ute-regn...mja..kan man finne på en unnskyldning så gjør man jo det men... snart er det vår, diverse konfirmasjoner, en 40 års dag, og ikke minst badesesong. (Akkurat som om jeg har tenkt å bade). Så da er det bare en ting å gjøre, dra på seg ytterjakke, lue og votter og legge ut på tur.
Vi klarte faktisk å holde god fart i nesten en time, og kom hjem passe slitne og godt fornøyde. Utrolig hvor fornøyd man blir med seg selv av å komme seg ut en liten tur. Og tenk så fornøyd Trondheim kommune blir i år hvis jeg klarer å holde sykefraværet mitt ned i null. Det hadde vært noe det. Pluss at jeg ønsker å bli ti kilo lettere. Slik kan jeg kanskje komme inn i tantes gamle fløyelsjakke igjen. Det hadde vært noe. Så, ut på tur, aldri sur. :-)