Vente og vente... ofte går dagene, ja gjerne livet med til det. Vi venter på noe hele tiden. Venter på at noen skal bli ferdige i dusjen eller på do. Venter på frokost, venter på lunch, venter på at arbeidsdagen skal bli ferdig, venter på at køen skal forsvinne, venter på middag, venter på at det skal bli tid for å legge seg, og på at dusjen og doen skal bli ledig igjen.
Vi venter på gode og på dårlige nyheter. Venter på at telefonen skal ringe, venter på besøk. Kanskje særlig det siste. Snakket nettopp med min søster, og min far venter. Venter på besøk, venter på å få vite hva som skal skje, venter på resulateter av prøver, venter på neste gang noen ser innom døra til ham. Slik er det å være på sykehus. Venter på å bli bedre, venter på å bli frisk. Venter.
Når man er gammel er det lettere å se tilbake enn å se fremover. Jeg er kommet så midtveis i livet at jeg ser både tilbake og fremover. Og jammen litt sidelengs også. Sidelengs på livet til barn og barnebarn, undres på hvordan deres liv vil bli.
Og i mens så venter vi. Undres hva som vil skje i morgen.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar