Middag

Middag er en fantastisk greie som fins i mange variasjoner. Så langt så vel. Men, det er alltids et men, så fins det de som ikke liker ditt, og som ikke liker datt. Og så skal det passe lommeboken, og helst ikke være det vi spiste i går eller i forgårs.
Det var så mye enklere da jeg var lita. Da hadde vi fisk seks dager i uka (dog i forskjellige varianter ) og så hadde vi kjøttkaker, og dessert på søndager. Av en eller annen merkelig grunn så forbinder jeg søndager med min mor som står ved vedovnen på kjøkkenet og lager sausjevning, mens jeg skulle på søndagsskole, koste hva det koste ville. Til og med på morsdag måtte jeg på søndagsskole.
Variasjon i fiskekosten var det jo. Det var kokt sild, og spekesild, og sildsuppe. Så var det kokt torsk, og salt torsk og kokt sei, og stekt sei, og salt sei. Og var man riktig heldig så vanket det en makrell dann og vann. For ikke snakke om det midtnorske fenomenet baill. Saltfeskball, blandaball, sildball, fiskball... det fantes mange varianter, og jeg må si jeg har en svakhet for sildball. Noe jeg har en følelse av at jeg er alene om. I hele verden.
Hadde vi salt fisk så vanket det gjerne potetstappe i tillegg. Og havregryn suppe. Veldig veldig lenge siden jeg har laget havregrynsuppe. Tro om guttene mine vil like det. Antagelig holder det at jeg lager suppe til meg selv.
I dag skal gutta ha saltfisk med og uten fisk og stappe. Den ene spiser bare stappe, nesten, og den andre vil helst bare ha fisken. Begge to spiser veldig gjerne grillet laks. Som selvsagt omtrent er den dyreste fisken man kan få.
Fint skal det være.
Takk og lov for at menneskeheten slipper å spise sildsuppe. Det er grusomme greier. Spekesild derimot syns jeg er skikkelig snadder den dag i dag, men barna, jeg tror det går både år og snø før de forsøker seg på silda.
Da tar de nok heller en pizza grandiosa. Uten paprika.