Beinbrudd.

Jeg klør, har verdens korteste tålmodighet, eksem under den elendige lasken.... og får ikke til å gå med de der krykkene. Syt og klag. Men det er sant. Skuldrene setter begrensninger for hvordan jeg får til å bevege meg på krykker. Så... hva nå. Tromme...tromme.... det er ennå 3,5 uke til jeg skal på kontroll. Hvordan få til alt man vanligvis får til. Som feks støvtørking... hver gang jeg fisker frempå om støvtørking til mine kjære får jeg en lengre utgreiing om at ingen har dødd av støv, det ser helt greit ut for dem, de forstår ikke hva jeg klager over osv osv. For en gjeng. :-) Jeg undres på hvordan det kommer til å se ut her om fire uker. Godt det ennå er et stykke frem til jul. Klesvask....hvem skal vaske klærne deres montro... det er mye som jeg gjør som mine søte "små" tar som en selvfølge.
I helgen har heldigvis to av dem vært bortreist. Til Aure.Det har vært deilig. Det er utrolig godt å få ut fra huset ham som har bodd på stua her nå i et halvt år. Jeg hadde forhåpninger om at han ville finne seg en kjæreste, men neida..han er singel som aldri før. Mammas husokkupant. Jeg håper virkelig han finner veien ut av nr 70 og litt lenger ned her i gata rimelig fort. Vi nærmer oss 1.november med stormfart og en dag må da vel derre guttungen kunne flytte hjemmefra. :-) Ikke at jeg gleder meg neida... :-) BARE LITT. Jeg er kjempeglad i Christian...og trives godt sammen med ham, han er en trivelig og artig fyr. MEN...vi trenger ikke BO sammen.