Søndag 18.oktober. 2009

I dag har diabetikeren vært en tur på Storheia. Turen tok tre timer for meg med pause. Og denne gangen hadde jeg vært smart nok til å ta med både mat og drikke på turen. Samt en mp3 spiller som var nesten tom for batterier. Det holdt så akkurat. Det hjelper på marsjfarten å ha musikk med, og for det meste går jeg alene da jeg går for sent i bakkene til at de andre orker å gå sammen med meg. Og det er greit nok, er ikke moro for meg å være en sinke for de andre heller. Det går greit på relativt flat mark, og i nedoverbakkene, men i motbakken sliter jeg. Hoftene vil ikke samarbeide, så det er nok et eller annet der og som ikke er som det skal. Av og til har jeg en følelse av at hele kroppen er en feilvare. Men uansett nå har jeg i allefall holdt meg røykfri i over tre uker. Snart fire. Det må da vel være bra. Ikke spiser jeg kaker, ikke boller, ikke brus, ikke sjokolade eller noe annet snop, ingen former for potetgull, ikke noen former for alkohol. Egentlig burde jeg ha vært radmager nå. Istedet har jeg en følelse av å ikke endre vekt i det hele tatt. Mulig jeg blir mer muskuløs ja, men ikke lettere. Merkelige greier. Undrer hvor mye muskler jeg skal bygge før jeg begynner å gå ned i vekt. Lenge siden jeg har trent så effektivt og jevnt som jeg gjør nå. Tro om jeg orker å holde på slik til jeg er 70 år.