Hvordan velge sine venner....

Av og til undres jeg hvordan vi "velger" våre venner. Og kanskje enda mer, hvorfor vi velger bort enkelte. Jeg har møtt mange merkelige holdninger opp igjennom livet. Og kanskje mest knyttet opp i mot status, utdanning og yrker. Inntekt ikke minst. For hvem vil vel bli sett sammen med noen som "bare sitter i kassa på Rimi"... eller kjører søppel... eller graver grøfter...for ikke snakk om er uføretrygdet eller arbeidsledig. Det er jo ikke akkurat noe å vise frem eller skryte av, og hva skal man snakke med slike mennesker om. Som en gang jeg selv hadde selskap, og en av mine gjester stirret på bokhyllen min og lurte "har du lest de bøkene der....???" Jeg undret nesten på om vedkommende trodde jeg var analfabet fordi jeg ikke jobbet som lærer, sosionom eller vernepleier. Vel, nå er jeg nå blitt lærer jeg og da. Barnehagelærer om Sonja Kibsgaard får det som hun vil. Gjør det meg til et mer spennende og interessant menneske. Er jeg blitt en annen enn jeg var før, eller er jeg litt av begge deler? Er jeg meg selv? Jeg vil tro det. Og mine venner er stort sett de samme som før. Har blitt kjent med noen nye mennesker og fått noen nye venner som jeg trives sammen med fordi de er de de er, hyggelige, omtenksomme, herlige og ikke minst forskjellig fra meg selv. Mennesker jeg lærer mye av å være sammen med, mennesker jeg ler sammen med, gråter sammen med, går på shopping med, på utstillinger, drikker kaffe sammen med, går på fjellturer med. Spiser middag sammen med, går på ski med, ser på at andre står på ski sammen med. Går på kino sammen med. Og utveksler erfaringer og historier og meninger med. Like verdifulle alle sammen. Og da driter jeg i hva de jobber med og hvilken utdanning de har. :-)