Mandag 12.10.09

I dag ble jeg vekt av mobiltelefonen. Jeg gjør vanligvis det da, men i dag ringte den. Sykefravær på jobb så jeg kom meg opp og ut litt faderlig fort, og har sjelden kommet meg så fort på jobb. Har heldigvis fått gjort masse i dag, ikke minst forberedelser i forhold til å ta imot student. Noe som skjer ganske så snart. Skal møte studenten i morgen og ta imot ham/henne på avdelingen alt fra neste uke av. Det blir spennende. Er ennå en del forberedelser som må gjøres, men håper jeg rekker en del i morgen tidlig.
Og ja, rekke. Det er så mye jeg syns jeg skal rekke. Føler at jeg henger etter med det meste, og at jeg blir stresset også av det. Dagene flyr avsted uten at jeg får helt til alt jeg ønsker å gjøre. Kanskje det endrer seg en dag. Blodsukkeret svinger også veldig for tiden, fra veldig lavt til veldig høyt. Den der diabetesen er en utfordring på mange måter. En livsstilendring ja, men det er vanskelig av og til. Når fristelsene blir for store og for mange.
Ellers så er nå livet som det pleier å være. Simen strever med sitt. Jeg er både sliten og lei, skal han aldri bli bedre. Og begynner å tenke litt sånn, nå må du ta deg sammen gutt. Det er så vanskelig å akseptere hans annerledeshet. Lett å si det til andre, veldig vanskelig når det gjelder ens eget barn. Jeg er jo så veldig veldig glad i ham. Tror aldri noen kan forstå hvor mye.